Kanon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For andre betydninger av ordet kanon, se kanon (andre betydninger)
En kanon i moderne terminologi er et skytevåpen med et riflet løp og kaliber 20 mm eller mer, som beskyter et mål med direkte ild, altså med flat kulebane og høy munningshastighet.
Kanoner har utviklet seg fra å være enkle rør som skyter ut kuler av stein eller jern til å bli moderne artilleri med avanserte instrumenter for presisjonsskyting. Prosjektilene har også utviklet seg til å inneholde eksplosiver. Innfestingen av kanonen har også gått framover, og kanoner i dag kan finnes i for eksempel stridsvogner. Kanonene var også forgjengeren til mindre skytevåpen som håndkanoner, harqubus, musketter og etterhvert rifler.
Innhold |
[rediger] Historie
Kanonen begynte å dukke opp i Europa på 1300-tallet.
Oppfinnelsen av kruttet var en nødvendig forutsetning for utviklingen av kanoner. I Europa er det to personer som får æren for å ha utviklet kruttet. Den britiske fransiskanermunken Roger Bacon (1214 1294) og den tyske fransiskanermunken Berthold Schwartz (1313–?). De første kanonene var stasjonære og store kanoner som hadde størst effekt for å skremme fienden, og ble benyttet under beleiringen av Metz i 1324. Kruttet var da fortsatt ustabilt og risikoen ven avfyring var stor.
Likevel var det i Kina at kruttet opprinnelig ble oppfunnet. Dette var omkring 850 og deretter spredte det seg gjennom handel langs Silkeveien. Oppfinnelsen skjedde trolig tilfeldig ved at alkemister søkte «eliksiren for udødelighet» gjennom å eksperimentere med blant annet salpeter. Krutt ble først brukt militært i 919. På 1000-tallet ble bomber konstruert og skutt ut fra katapulter. I 1126 ble den første kanon lagd av bambus brukt mot invaderende stammer. Kineserne betraktet etterhvert den primitive kanonen som ubrukelig og gikk isteden over til mer tradisjonell krigføring. På 1200-tallet spredte kruttet seg til araberne og deretter europeerne. Araberne utviklet bruken av kruttet til krigføring mot europeiske mål. Det var under denne tiden at Roger Bacon beskrev bruken av kruttet. I 1326 beordret bystaten Firenze produksjon av kanoner og kanonkuler, og innen 1350 var kanoner blitt vanlige.
En annen vesentlig grunn til at kanoner utbredte seg spesielt i Europa, var den omfattende produksjonen av kirkeklokker som ble produsert av bronse. Dermed var det teknologiske skrittet til å modifisere disse store klokkene til kanonrør mindre.
Mindre kanoner ble ofte laget av bronse eller jern, mens større skyts kunne bli bygget opp av flere lag langsgående jernstenger som ble holdt sammen med påkrympede ringer av smijern.
Til slutt tok bronsekanonene over i det store og hele. De første produsentene av kanoner var klokkemakere, som hadde kompetanse og utstyr til å støpe store ting i bronse.
Fra sent 1700-tall tok støpejernskanoner over. Fra sent på 1870-tallet begynte kanoner med baklading å erstatte de med munningsladning. Fordelene med baklading var flere; det ga høyere skuddtakt, det ga bedre tetning mellom løp og prosjektil (noe som ga bedre utgangshastighet) og det forenklet bruken av riflet løp (noe som ga bedre presisjon). Omtrent på samme tid ble støpejernet erstattet av smidd stål.
[rediger] Typer kanoner
Kanoner kan kategoriseres på flere måter, for eksempel etter funksjonsmåte eller etter rolle. I moderne tid er rollene som listet opp under:
[rediger] Feltkanoner
Kanoner brukt av feltartilleriet. De skyter normalt flatbaneild (utgangsvinkel mindre enn 20°), og bruker sprenggranater eller lys- og røykgranater. En feltkanon er vanligvis av kaliber fra 75 til 105 mm og har en lengde på løpet som er 40 til 50 ganger lenger enn kaliberet.
Eksempel på feltkanon 8,4 cm feltkanon m/1887, brukt av det norske forsvaret så sent som i 1940.
[rediger] Festningskanoner
Fast monterte kanoner i festningsverk. Disse var vanlige i Europa opp til rundt første verdenskrig. Etter andre verdenskrig var det bare noen få land som beholdt festningsverk i noen særlig grad, og da vanligvis som kystartilleri. Eksempler er Norge, Sverige, Sveits og Østerrike. Kalibre er fra cirka 57 mm opp til 200 mm.
Eksempel på festningskanoner er de som har blitt kalt Moses, Aron og Joshua på Oscarsborg festning. De har kaliber 28 cm og er levert av tyske Krupp.
[rediger] Stridsvognkanoner
Kanoner er den viktigste bevæpningen på stridsvogner. Utviklingen gikk raskest under andre verdenskrig, da den vanligste kaliberen i begynnelsen av krigen var rundt 37 mm, og i slutten av krigen var det rundt 90 mm. Etter krigen har utviklingen gått langsommere, og i dag er 120 mm den vanligste kanonen. Den vanligste typen stridsvognkanon i dag er glattboret og skyter pilammunisjon.
Eksempel på stridsvognkanon er Rheinmetall L44 120 mm glattløpet kanon brukt på blant annet Leopard 2.
[rediger] Panservernkanoner
Opprinnelig var dette små og manøvrerbare kanoner, i kaliber rundt 40 mm. Under andre verdenskrig holdt de takt med stridsvognkanonene, og på slutten av krigen var de også rundt 90 mm. I etterkrigstiden faset vestlige styrker ut panservernkanoner og tok heller panservernmissiler i bruk, mens sovjetisk doktrine dikterte bruk av panservernkanoner i forsvar og som flankesikring fram til 1970-tallet.
Eksempel på panservernkanon er tyske PAK 40 75 mm fra andre verdenskrig.
[rediger] Luftvernkanoner
Kanoner beregnet for å skyte på flyvemaskiner. Opp til rundt 57 mm kaliber er de helautomatiske med høy ildhastighet. I mellomkrigstiden ble det utviklet en rekke forskjellige luftvernkanoner på basis av erfaringene fra første verdenskrig. Kalibre opp til 120 mm forekom, men disse var oftest manuelt ladet. I moderne tid er luftvernkanoner over 40 mm nesten helt erstattet av luftvernmissiler.
Kanskje det mest kjente eksemplet på luftvernkanon er Bofors' berømte serie med kaliber 40 mm, blant annet produsert på Kongsberg Våpenfabrikk.
[rediger] Fartøykanoner
Bevæpning på krigsskip. Kaliberet kan være alt fra 20 mm til 460 mm. Artilleriskip var den viktigste skipstypen fram til andre verdenskrig, men bruken av sjømålsmissiler har gjort at det knapt har blitt bygget noen artilleriskip i etterkrigstiden. Groveste fartøykanoner er i dag rundt 120 mm.
Eksempel på fartøykanon er Mk VII Navy 16"/50 kaliber for slagskip av Iowa-klassen.
