Oksidenten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oksidenten er Orientens motsats, det vil si Vesten eller Europa. Ordet kommer fra latin, occidentem (akkusativ), «solnedgang, vest», bokstavelig «falle ned», og betyr omtrent noe slikt som «den nedstigende solens land» eller «aftenlandet». Begrepet kom til England på 1300-tallet fra gammel fransk og igjen fra latin.
Begrepet, i den generelle betydningen Den vestlige verden, eller Europa spesielt, er ikke et ord som brukes særlig mye i Norge, og er blitt antikk også i store deler av resten av verden, skjønt har fått en liten renessanse i senere år grunnet de politiske og kulturelle konfliktene mellom øst og vest. En voldelig fransk høyregruppe kaller seg Occident utifra betydningen «de vestlige» som de identifiserer seg selv som.
Det motsatte begrepet, Orienten, betraktes også som antikvert i våre dager.
En nylig utkommet bok av forfatterparet Ian Buruma og Avishai Margalit, Occidentalism - A Short History of Anti-Westernism (2004) benytter seg av begrepet for å beskrive de fordommer som eksisterer mot den vestlige verden, spesielt i muslimske miljøer. Fordommene er motsatsen til vestens fordommer mot Orienten: de vestlige mennesker bor i byer hvor de velter seg i syndige forlystelser, i stedet for å leve et ekte liv i pakt med naturen på landet. De eier verken idealer eller heltemot, men dyrker penger og materielle goder. De er bare opptatt av økonomi, og har ingen forståelse for ånd. Man kan nesten si at vestlige mennesker er onde.
Det er noe av et paradoks at denne kritikken av vestens kultur, som har fått fornyet aktualitet de siste årene, opprinnelig har sin idehistoriske rot i tysk romantikk fra første halvdel av 1800-tallet.
[rediger] Se også
[rediger] Ekstern lenke
- forskning.no Vesten i våre fienders øyne - Anmeldelse av Buruma/Margalits bok