Nelson Mandela

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nobels fredspris
1993

Nelson Mandela møter USAs president Bill Clinton i 1993

Nelson Rolihlahla Mandela (født 18. juli 1918) er en av de førende anti-apartheid-aktivister i Sør-Afrika og var landets første svarte president 1994–1999. Han fikk Nobels fredspris i 1993, sammen med Sør-Afrikas daværende president Frederik Willem de Klerk og i 2002 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president George W. Bush.

[rediger] Hans tidlige liv

Rolihlahla Mandela ble født i Mvezo i Transkei. To år gammel kom hans far i klammeri med de hvite. Det endte med at Rolihlahla og hans tre søstere flyttet til Qunu sammen med moren (Nosekeni Fanny), hvor hun hadde sin slekt. I en alder av syv år ble han den første i sin familie som gikk på skole, hvor en metodistisk lærer gav ham det engelske navnet «Nelson». Hans far døde da Nelson kun var ni år gammel, Nelson ble flyttet til kongen i Thembu-land (Thembu er stammen hans), regent Jongintaba sørget for ham like mye som hans egne sønner. Blant dem var det Justis som Nelson ble god venn med. Nelson begynnte nå på en wesleyansk misjonsskole ved regentpalasset. Etter Xhosa-skikk gikk han gjennom et mannlighetsritual med omskjæring i en alder av 16 år. Han begynte deretter på Clarkebury kostskole, hvor han lærte om den vestlige kultur. Han fikk sin Junior Certificate-eksamen etter to år, mot normalt tre.

Som 19-åring, i 1937, skiftet Mandela til Healtown i Fort Beaufort, hvor de fleste kongelige fra Thembu-stammen gikk. Etter å ha blitt immatrikulert, begynte han på en baccalaurusgrad ved Universitetet ved navn Fort Hare. Her møtte han Oliver Tambo, som ble en venn og kollega for livet.

[rediger] ANC

I slutten av sitt første år ble han involvert i studentrådets boikott av universitetes regler, og ble bedt om å forlate Fort Hare. Han dro til Johannesburg, og avsluttet sin baccalaurusgrad ved Sør-Afrikas universitet (UNISA), og begynte deretter å studere jus ved Wits-universitetet i 1943. Senere dette året var han med å stifte ungdomsforbundet i ANC (African National Congress) sammen med Walter Sisulu, Oliver Thambo og flere. Han hadde blitt medlem av ANC ett år tidligere.

Selv om de opprinnelig støttet en ikke-voldelig kamp og ble frikjent i forræderisaken fra 1956–61, aksepterte Mandela og hans kollegaer nødvendigheten av væpnet kamp etter nedskytningen av ubevæpnede demonstranter i Sharpeville i mars 1960, og det påfølgende forbudet mot ANC og andre anti-apartheid-grupper.

I 1961 ble Mandela leder av ANCs væpnede fløy Umkhonto we Sizwe («nasjonens spyd», eller MK), og i august 1962 ble han arrestert og fengslet i fem år for ulovlige utenlandsreiser og oppfordring til streik. I juni 1964 ble han dømt igjen, denne gang på livstid, for sin deltagelse i planlegging av væpnet kamp.

Etter å ha avslått å bli løslatt mot å forsake væpnet kamp (februar 1985), forble Mandela i fengsel inntil februar 1990, da vedvarende kampanjer fra ANC og internasjonalt press førte til frigivelsen den 11. februar etter ordre fra president Frederik Willem de Klerk, som samtidig opphevet forbudet mot ANC. Mandela og Klerk fikk sammen Nobels fredspris i 1993.

[rediger] President

Som president for ANC (juli 1991 til desember 1997), og den første svarte presidenten i Sør- Afrika (mai 1994 til juni 1999), hadde Mandela det overordnede ansvar for overgangen fra mindretallsstyre og apartheid, og han oppnådde internasjonal respekt for å tale for nasjonal og internasjonal forsoning. Noen radikale var dog skuffet over de sosiale forandringer i hans regjeringstid, særlig regjeringens ineffektivitet i forsøket på å hemme utbredelsen av AIDS.

Mandela ble også kritisert for sitt nære vennskap med diktatorer som Cubas Fidel Castro og Libyas Muammar Al Gadhafi, som han kalte «våpenbrødre». Hans beslutning om å bruke sørafrikanske tropper til å nedkjempe kuppet i 1998 i Lesotho er også et kontroversielt emne.

Da han i 1999 fratrådte som president, ble Mandela talsmann for flere forskjellige sosiale- og menneskerettighetsorganisasjoner. Han mottok mange utenlandske hedersbevisninger, blant andre Order of St. John fra Elisabeth II av Storbritannia.

I 1990 ble han den ene av kun to personer av ikke-indisk opprinnelse (Mor Teresa er den andre) som har fått Bharat Ratna, Indias høyeste sivile orden.

I 2003 fordømte Mandela USAs og George W. Bush's utenrikspolitikk. Senere samme år støttet han 46 664 AIDS-pengeinnsamlingskampanjen, navngitt etter hans fangenummer.

[rediger] Privatliv

Mandela har vært gift tre ganger. Hans første ekteskap var med Evelyn Ntoko Mase, som endte i skilsmisse i 1957 etter 13 år. Han hadde et 38-årig ekteskap med Winnie Mandela, som han ble separert fra i april 1992, og senere skilt fra i mars 1996, blant annet på grunn av politisk uenighet. På sin 80-årsdag, ble han gift med Graça Machel, enken etter Samora Machell, den tidligere presidenten i Mosambik og ANCs allierte, som var blitt drept i en flystyrt 15 år tidligere.

[rediger] Referanser

Anthony Sampson; Mandela: the authorized biography; ISBN 0-6797-8178-1
Nelson Mandela; Long Walk to Freedom: The Autobiography of Nelson Mandela; Little Brown & Co; ISBN 0-3165-4818-9 (paperback, 1995)