Motortorpedobåt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Motortorpedobåt (MTB) er et hurtiggående, lite krigsfartøy som fører torpedovåpen og har bensin- eller dieselmotorer. MTB ble utviklet og brukt med stort hell under den 1. verdenskrig. MTBene var sin forgjenger, den dampdrevne torpedobåten (TB), overlegen både i hastighet og manøvreringsevne. Betegnelsen missiltorpedobåt har nå i stor grad overtatt.
I mellomkrigstiden var interessen for disse båtene begrenset, men utover på 1930-tallet økte den igjen og både Tyskland og Storbritannia hadde et stort antall motortorpedobåter ved krigsutbruddet i 1939. Norge hadde satt sine første motortorpedobåter i bestilling hos Vosper Ltd i Portsmouth, England, men båtene var ikke levert da Norge kom med i krigen 9. april 1940.
Innhold |
[rediger] MTB i Norge
[rediger] 1939 - 1940
I 1939 ble det besluttet at Norge skulle anskaffe åtte moderne MTBer på 63’ (20 m) med toppfart over 40 knop. De ble bestilt i Storbritannia, men de var ikke levert ved krigsutbruddet. Seks av båtene i den norske serien ble rekvirert av engelske myndigheter. To av båtene, MTB 5 og MTB 6, ble overlevert norske myndigheter i England i mai 1940. De to båtene fikk norsk mannskap og gikk inn i en britisk MTB-flotilje som hadde oppdrag i Kanalen.
Disse to første båtene fikk kort levetid. Én brakk ned i sjøen i september 1940, og én ble totalskadd ved en eksplosjon i juli 1941. Selve konstruksjonen var for svak og i juli 1941 ble en noe større og sterkere båt overlevert, MTB 56. Denne båttypen hadde en toppfart på 30 knop. I oktober 1941 gjennomførte MTB 56 et raid mot Norskekysten og senket et norsk tankskip i fart for tyskerne med 3.500 tonn flybensin.
Båttypen hadde egentlig ikke bunkerskapasitet for så lange tokt, og båten ble på sitt første oppdrag i norsk farvann slept av jageren «Draug» til en egnet posisjon utenfor kysten hvoretter MTBen gjennomførte sitt oppdrag for egen maskin.
[rediger] 1942-1945
Ved årsskiftet 1941/1942 ble ytterligere fire båter av samme type overlevert, og den første norske flotiljen ble opprettet med Kanalen som operasjonsfelt. Men heller ikke denne båttypen holdt mål, og sommeren 1942 ble alle fem fartøyene levert tilbake til den britiske marinen.
Høsten 1942 ble ytterligere en norsk MTB flotilje etablert (30. (N) MTB-flotilje. Den 1. august 1943 ble betegnelsen på flotiljen endret til 54. (N) MTB flotilje.) Den hadde stasjon i Lerwick på Shetland. Flotiljens oppdrag var å angripe tysk og tyskkontrollert skipstrafikk på Norskekysten. Flotiljen overtok åtte MTBer av en større, sjøgående type, «Fairmile type D». Toppfarten var over 30 knop. Norge disponerte totalt 21 båter av denne typen i løpet av krigen, men aldri mer enn 12 samtidig. MTB flotiljen og landstasjonen fikk betegnelsen «Shetlandsavdelingen».
Fra november 1942 til mai 1945 gjennomførte de norske MTBene i alt 161 oppdrag på Norskekysten, fra Trondheim i nord til Kristiansand i sør. I løpet av krigen senket de i alt 27 skip, herav 7 krigsfartøy. 97 torpedoer ble avfyrt. 57 traff sine mål. Skader ble også voldt ved minelegging, på kystbatterier o.l.
8 MTBer gikk tapt som følge av brann, sjøskade, eksplosjoner e.l. 20 mann mistet livet i artillerikamp, eksplosjonsulykker, ved bombing og henrettelser.
[rediger] Etterkrigstid 1945-1960
[rediger] «D-klassen»
Ved krigens slutt var ti MTBer av «D-klassen» under norsk flagg. Disse ble supplert med en del tidligere tyske torpedobåter som befant seg i Norge ved fredsslutningen. Syv av båtene i «D-klassen» var en del av den norske oppsetningen helt frem til 1959.
[rediger] «Elco-klassen»
I 1951 fikk Norge ti amerikanske MTBer som en del av det amerikanske våpenhjelpprogrammet. Disse var av «Elco-klassen», en mindre, hurtiggående type. Elco-båtene var bygd under krigen og ble besluttet utrangert i 1959. I mars 1958 ble det besluttet å bygge 12 MTBer av «Tjeld-klassen» til erstatning for Elco-klassen.
[rediger] «Rapp-klassen»
Fra 1952 til 1956 ble de seks første MTB etter krigen bygd i Norge («Rapp-klassen»). Båtene var litt større enn Elco-klassen. Rapp-klassen var tegnet og konstruert av Harald Henriksen (kapteinløyntnant senere kommandørkaptein). Konstruksjonsarbeidet og og utprøving i modelltank ble gjennomført i 1946. De siste seks båtene av «Rapp-klassen» ble hugget opp og erstattet av seks motortorpedobåter av «Snøgg-klassen» i 1971 og 1972.
[rediger] 1960 og 1970-tallet
[rediger] «Tjeld-klassen»
Norge anskaffet tyve motortorpedobåter av Tjeld-klassen i to omganger i perioden fra 1961 til 1966. Tjeld-klassen hadde meget høy toppfart - ca 45 knop. Båtene var utrustet med fire torpedoer og to kanoner. Båtene var konstruert av Jan Herman Linge og bygget ved Båtservice verft i Mandal. Norskbygde båter av denne klassen ble solgt bl. a. til US Navy som også bygde 6 båter på lisens i USA. Tjeld-klassen ble faset ut av operativ tjeneste rundt 1980.
[rediger] «Storm-klassen»
Tyve båter av Storm-klassen ble bygd fra 1965 til 1970. Storm-klassen ble kalt MKB (MotorKanonBåt), men fikk etter hvert betegnelsen MTB (MissilTorpedoBåt). Også Storm-klassen var konstruert av kapteinløytnant Henriksen. Storm-klassen er tatt ut av operativ tjeneste.
[rediger] «Snøgg-klassen»
Seks båter av Snøgg-klassen ble bygd fra 1970 til 1971. Den siste båten av Snøgg-klassen som ble tatt ut av tjeneste var KNM Kvikk i 1995. Disse båtene hadde 4 torpedoer, 4 Penguin-missiler og en luftvernskanon.
[rediger] Fra 1980 til i dag
[rediger] «Hauk-klassen»
14 av båtene i «Tjeld-klassen» ble erstattet av 14 Hauk-klasse MTB fra 1979 til 1981. «Hauk-klassen» var de siste båtene som ble bygd med de samme skrogprofilene som «Storm-klassen». BMV Laksevåg og Westermoen i Alta bygde båtene. De har gjennomgått stadige moderniseringer og oppdateringer. I dag er de bestykket med inntil 6 Penguin-missiler, 2 torpedoer, Mistral luftvernraketter, 40mm kanon og 2 12,7 på toppbro. Hauk-klassen er i dag den eneste operative typen MTBer Norge har igjen. Båtene er med i Forsvarets oppsettingsplaner frem mot 2009.
[rediger] Fremtid
MTB-våpenet skal videre fremover blant annet bestå av modernisert Hauk-klasse. De første båtene er oppgradert. Det er kun mindre synlige forandringer som er gjort. Men all elektronikk blir erstattet av dagens teknologi. Selv med denne oppgraderingen er gjenværende levetid ikke mer enn maksinalt 15 år. «Hauk-klassen» er derfor planlagt utfasen mot «Skjold-klassen», Skjold-klassen vil ikke ha torpedoer, bare missiler og kanon.
[rediger] «Skjold-klassen»
Det er prosjektert 6 MTBer i «Skjold»-klassen. Den første av disse ble overlevert Sjøforsvaret 17. april 1999. KNM «Skjold» er en prototype for denne nye generasjonen MTBer, hurtiggående båter med katamaranskrog av SWATH-type. Båten har gjennomgått et omfattende testprogram og i 2003 ble byggeprogrammet for Skjold-klassen vedtatt av Stortinget.
KNM «Skjold» er den første båten bygget kompositt og superlette metaller. Båten er også det første norske marinefartøyet med gassturbiner som fremdriftsmaskineri. Hver båt vil få fire turbiner. «Skjold-klassen» er planlagt utrustet med 8 nye norske sjømålsmissiler (kalt Naval Strike Missile) som er under utvikling ved Kongsberg Defence & Aerospace. Klassen skal også ha en kanon med stort kaliber på fordekk. Ved konstruksjonen er det lagt vekt på å få frem en form som nesten ikke synes optisk, på radar eller på varmesøkende sensorer. Prinsippene i konstruksjonen er det samme som amerikanske "stealth" båter og fly er bygget etter.
Det andre fartøyet i klassen, KNM «Storm», er under bygging hos Umoe Mandal. Båtene er 47 m lange, 13,5 m brede, vil ha en totalvekt på 274 tonn, har et dypgående på 0,9m og en toppfart på ca 60 knop. Samtlige båter i «Skjold-klassen» skal være ferdig utrustet i september 2009.
