Monsun
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Monsuner er årstidsavhengige oppsamlinger av vind og nedbør. Monsuner er vanligst i Indiahavet og Sørøst-Asia, men finnes også i den amerikanske sydvesten. Ordet monsun brukes også for å karakterisere årstiden(e) da dette været forekommer. Ordet antas å stamme fra det arabiske ordet "موسم" (mausem), som betyr årstid.
Monsuner dannes av at landmasser skifter temperatur raskere enn hav. Om vinteren blir landet raskere nedkjølt enn utenforliggende havområder, noe som skaper kjølige fralandsvinder. Motsatt stiger temperaturen over land raskere om sommeren, de oppvarmede luftmassene stiger, og lavtrykkene skaper fuktige pålandsvinder. Monsuneffekt finnes over hele verden, med varierende styrke. I Skandinavia er det østlig fralandsvind oftere om vinteren enn om sommeren.
Asiatisk sommermonsun. Sommermonsunen fra juni til september kommer med vind og regn fra sørvest inn over det indiske subkontinentet og mot Himalaya. I noen områder er det så mye som 10 000 mm nedbør i denne perioden
Asiatisk vintermonsun. Fra desember til mars blåser det kalde tørre vinder fra nordøst, ned fra Himalaya over India og ut i Indiahavet. I denne perioden er det vanligvis klarvær over India, mens det regner rikelig over kystområdene i Sørøst-Asia og i Australia.
- Se også Bhutans klima
