Modellfly
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Navnet modellfly omfatter både modeller av alle slags fly bygget i forminsket utgave og konstruksjoner som består av kropp, vinger og ror med og uten motor og hjul beregnet på å fly.
De enkleste kalles glidefly og slippes for hånd. Større utgaver med vingespenn fra ca. 1,75 meter og mer blir dradd opp ved hjelp av en snor. Når de er kommet høyest mulig, blir snoren løst ut, samtidig med at styringen blir dreid til å gå i sirkler. Radiostyring er også mulig. Disse kalles modellsvevefly eller modellseilfly.
Skalamodeller blir brukt til forsøk bl. a. i vindtuneller. Bygging av skalamodeller som ikke kan fly har vært hobbyvirksomhet siden de første flyene ble laget. Før ble de bygget med spant og listverk i tre og kledt med japansk rispapir, eller skåret ut i heltre. De vanligste materialene var balsa- og abachitre. De ble malt og lakket for å oppnå størst mulig likhet med originalene. I dag fås modellene som byggesett i plast med det meste av dekoren som klistremerker.
Å bygge og fly motoriserte modellfly er en hobby som har vært populært siden 1930-tallet. I Norge ligger modellfly som hobby under Norges luftsports forbund med omtrent 2 700 registrerte medlemmer fordelt på ulike klubber i landet.
De aller første modellfly med strikkmotor var en enkel balsapinne med vinger og hjul. «Motoren» ble aktivert ved at propellen ble dreid i motsatt retning og dermed tvinnet strikken.Når en slapp flyet kunne en være heldig hvis flyet fløy 50-60 meter og være luftbåren et halvt minutt.
Etter krigen ble det utviklet en norsk modellflymotor etter kompresjonstenningsprinsippet. Den kom i to utgaver med slagvolum på 1 respektive 2,5 ccm. I motsetning til datidige amerikanske og tyske motorer tålte motorene å gå i bakken i stor hastighet uten nevneverdig skade.
Modellflyvning kan være en sport eller en hobby, og er i dag meget utbredt. Fly og utstyr kan stort sett kjøpes over hele Norge. Det er mange norske utøvere som hevder seg internationalt, spesielt innen seilfly.
Komplette nybegynnerfly er tilgjengelig i de fleste prisklasser. Prisene er nede i 1 500 NOK. I en modellflyklubb kan en få hjelp til å gjøre modellen flyklar og en kan få hjelp til å lære seg å fly, kanskje spesielt å lande. Mange øver seg også på en modellflysimulator. Det kan være en metode for å lære seg stikkebevegelsene på en langt billigere måte enn å prøve og feile.
Modellfly er ikke leketøy. Mange går fort og er tunge. Et modellfly på to kilo som flyr i 120 km/t kan være dødelig om noen blir truffet og skal derfor behandles med respekt.
Hobbyen deles gjerne opp etter typen modellfly og etter hvilket drivstoff som brukes:
- Glowmotor-fly
- Bensinmotor-fly
- Elektriske-fly
- Modellseilfly
- Elektrisk radiostyrt helikopter for utebruk
- Elektrisk radiostyrt helikopter for innebruk (mini/mikro)
- Glowmotor radiostyrt helikopter
- Bensinmotor radiostyrt helikopter
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] LÆRE Å FLY
Det absolutt viktigste momentet når man skal lære å fly, er å få tak i en instruktør. Instruktøren trenger ikke å være sertifisert på noen som helst områder, men må være en kompetent og erfaren R/C pilot, som er i stand til å gi deg instruksjoner og gode råd med ro og sindighet. Mange mennesker tror at modellflyging er enkelt nok til at det kan læres uten en instruktør. Mange har også lyktes med det, men til en svært høy pris. Dessverre blir alt for mange nybegynnere desillusjonert når modellen de har brukt måneder av tid på å bygge, krasjer på den første flyturen. Mange prøver det aldri mer igjen. Dette kan ikke gjentas ofte nok. Modellflyging er langt vanskeligere enn det ser ut til. Uten en instruktør til å korrigere feil, er krasj ikke til å unngå.
Det er to måter en instruktør kan hjelpe en nybegynner til å lære å fly. En metode er at instruktøren foretar avgang (takeoff) og overlater senderen til eleven når flyet er i sikker høyde. Når eleven får problemer, tar instruktøren senderen tilbake og tar kontroll over modellen. Denne treningsformen må alltid utføres i sikker høyde. En god tommelfingerregel er at øvelsene foretas i minst 2 til 3 "tabbehøyder". Kommer modellen under 1 "tabbehøyde", vil verken eleven eller instruktøren kunne redde modellen fra krasj. Den andre metoden er å koble to sendere sammen med en treningskabel (trainercord), slik at instruktøren hele tiden kan ta kontroll over modellen når han føler at eleven er i trøbbel. Dette er absolutt den sikreste måten å lære å fly på, og årsaken til at en nybegynner bør ha samme radiomerke som instruktøren. Sjekk at senderen har uttak for en trainerkabel.
Før en nybegynner går ut for å overvinne alle modellflygingens utfordringer, bør han melde seg inn i en modellflyklubb, fortrinnsvis en klubb som er tilsluttet Norsk Luftsportsforbund (NLF). Medlemmer av klubber tilsluttet NLF er dekket under en ulykkesforsikring som dekker ulykker som følge av modellfly, f.eks. ved at man krasjer i et hus, en bil, et fly eller skader et menneske. Betingelsen for å dekkes under forsikringen, er at opplæringen foregår under ledelse av en av klubbens godkjente instruktører eller at man er sertifisert til å fly på egen hånd. Svært få klubber vil tillate at nybegynnere flyr på klubbens flystripe med mindre vedkommende er dekket under en slik forsikring. Forsikringen dekker ikke skader på eget modellfly, eget materiell/eiendom eller familie. Å slutte seg til en modellflyklubb er valgfritt, men sterkt å anbefale, da miljø, informasjon og opplæring vil være til stor hjelp for en nybegynner. I tillegg oppnår man fordeler som medlemsblader, rabatter på modellflyutstyr, og treffer likesinnede som etter hvert blir gode kamerater og venner for livet. Tilslutningen til en modellflyklubb er strengt tatt ikke nødvendig for å lykkes, hvis man finner en egnet plass å fly hvor det ikke er lagt begrensninger på denne type aktiviteter. Men det må da stilles strenge krav til et slikt område. Området må være helt flatt uten trær og busker slik at man kan ta av og lande sikkert. Flystripen bør vær på minst 50 - 100 meter og ha gode innflygingsforhold i minst to retninger. Videre må området være fritt for boliger, bygninger og kraftledninger i en radius av minst 250-300 meter. Hvis ikke plassen tilfredsstiller disse kravene, skal du ikke engang tenke på å prøve på egen hånd.
Når en nybegynner har anskaffet seg utstyret, en instruktør og en forsikring, og han har forstått basisprinsippene ved flyging og bruk av kontrollene, er han klar for neste steg i opplæringen mot å bli en habil modellflyger. Før hver opplæring bør alltid modellflyet og utstyret sjekkes av instruktøren for å forsikre seg om at utstyret holder mål. Modellflyet bør sjekkes for korrekt balanse, testflyges og trimmes for stabilitet. Hvis testpiloten føler mangler eller feil ved utstyret, må disse feilene alltid rettes før eleven forsøker seg på den første flyturen. Treningen bør aldri starte før instruktøren har godkjent utstyret og flymodellen.
Det er noen få ting eleven bør ha i minne når han forbereder seg til hver flytur. Dette vil hjelpe til med at han får den rette følelsen av modellen i luften.
Beveg alltid stikkene med rolige og kontrollerte bevegelser. Det skal veldig lite bevegelse til på stikkene (2-5 mm) for å få modellen til å utføre en øvelse. Husk at jo lengre du beveger stikkene, jo mer vil rorene beveges og desto sterkere vil modellen reagere. Så lenge stikkene holdes i samme posisjon, vil modellen forsette med samme bevegelse. Dette er svært viktig å være klar over når man bruker balanserorene (ailerons). Når stikka beveges for å rolle modellen, vil modellen fortsette å rolle så lenge stikka holdes i samme posisjon. Fly det inn ... fly det ut. Når en manøver er utført, kreves det like mye motsatt utslag for å få modellen tilbake til stabil flukt. For å få modellen til å svinge til venstre, kreves det at man gir stikkebevegelser til venstre. For å avslutte svingen og rette opp modellen kreves like mye rorutslag den motsatte veien (til høyere).
Fly så høyt at du kan redde modellen hvis du gjør noe feil. Tommelfingerregelen er minst 2 til 3 tabbehøyder. Under landing er rullebanen som er bak deg etter at hjulene tar bakken bortkastet strekning, fordi du da har redusert rullebanen tilsvarende, dersom du skulle få trøbbel og trenger å ta av igjen raskt. Med andre ord, land så tidlig som mulig inne på rullebanen, slik at du har tilstrekkelig lengde igjen av rullebanen til å ta av på nytt. Hold kontinuerlig øye med modellen. Det er svært fort å miste øye på modellen dersom du ser bort fra modellen. Fly ikke for høyt eller for langt bort. Selv om modellen virker stor på bakken, er det lett at modellen kommer så langt bort at det blir vanskelig å se modellens retning og orientering. På noen hundre meter, blir selv en stor modell bare en prikk på himmelen. Fly aldri direkte mot solen. En kort stund med solblindhet er lenge nok til at du mister modellen.
Bli ikke motløs. Det ville komme tider hvor ingenting synes å gå riktig, hvor hver manøver synes nærmest å ende i en katastrofe. Alle som flyr modellfly har vært igjennom det samme under opplæring. Gi ikke opp. Neste flytime vil gå bedre. Vi har alle gode og dårlige dager. Dessuten kan vindforholdene i de høyere luftlag være svært turbulente. Jeg har selv vært borti at modellen nesten har blitt blåst vekk i høyden, når det var sol og nesten vindstille på bakken. Ikke la deg lure, og tro at det er du som gjør feil. Vindforholdene kan være ganske så uforutsigbare, og turbulens er vanskelig å overvinne.
Ikke få panikk. Når en manøver går galt, ta all den tid du trenger for å gjenvinne kontrollen. Panikk vil føre til at du overkontrollerer i et forsøk på å gjenvinne kontrollen, noe som forverrer situasjonen. De fleste krasj under landing skjer som følge av piloten gir for raske og for sterke rorutslag (overkontrollerer) i lav hastighet og lav høyde, hvilket medfører at den ene vingen mister løftet (staller), vipper rundt og styrter. Selv om det kan synes som om instruktøren bare passivt står ved siden av eleven og observerer, vil han følge med i tilfelle eleven kommer i en farlig situasjon. Har man 2 radiosendere med trainerkabel, kan instruktøren gripe inn dersom du kommer opp i en farlig situasjon. Men har man kun en radio som må sendes frem og tilbake, vil en direkte inngripen fra instruktøren kunne forverre situasjonen. Da kan det være bedre å gi noen raske instruksjon og ta sjansen på at eleven overvinner situasjonen. Den beste læreprosessen vil alltid være å lære av egne feil.
De første flytimene vil begynne med at instruktøren sjekker modellen og tar avgangene (takeoff). Eleven skal følge med modellen når instruktøren forklarer stikkebevegelsene etter hvert som de utføres. Dette vil innsikt i hva som trengs for å utføre en avgang (takeoff). Det samme gjelder for landing. Å lære å lande en modell skikkelig, er blant de absolutt vanskeligste øvelsene du lærer. Modellen er svært sårbar under landingsinnlegg, da modellen kommer i lav høyde og i lav hastighet, hvilket gir dårlige respons på rorutslagene. Modellen blir da lett påvirket av sidevind og vindkast, samtidig som du blir lett desorientert med reverserte rorutslag. Noe av det vanskeligste med landingen, er at rorutslagene blir reversert. Når modellen flyr i mot deg reagerer modellen motsatt av hva den gjør når den flyr i fra deg. Prøv selv på bakken. Under landing har man heller ikke 2 til 3 tabbehøyder for å gjenvinne kontrollen. Riktig stikkebevegelser vil derfor være kritisk for å unngå en katastrofe. Man skal derfor først lære landingsinnlegg i god høyde (2 til 3 tabbehøyder), og senke høyden etter hvert som man får trening og rutine. Reverserte rorbevegelser må trenes slik at de komme automatisk uten at du tenker deg om. Dette er neste som å lære å sykle eller å lære å kjøre bil for første gang, hvor koordinasjon av flere bevegelser styres samtidig som en følge av visuelle inntrykk.
Når instruktøren har fått modellen opp i sikker høyde (2-3 tabbehøyder) vil han spørre deg om du er klar til å overta kontrollen. Det er naturlig å være nervøs på dette tidspunktet. Selv var jeg så nervøs at jeg skalv i beina og svettet i håndflatene de første gangene. Hvis man har to radiosendere med trainerkabel, vil instruktøren gi deg kontrollen ved å holde trenerbryteren (trainerswitch) nede. Han vi fortelle deg hvilke manøver som han ønsker utført, hvordan disse skal utføres. Han vil deretter gi fortløpende instruksjoner og korreksjon om hvordan utførelsene kan forbedres. Instruktøren begynner gjerne med enkle svinger til høyere og venstre. Etter hvert går øvelsene over til å fly jevne runder, firkantede runder og åttetall, samtidig som du skal opprettholde konstant høyde. Hver øvelse har som formål å bygge dine ferdigheter. Etter hvert vil du lære seg å fly krappere svinger, sakte flyging og gjenvinne kontrollen ved stall. Hver av disse øvelsene er nødvendig for å lære å lande modellen sikkert.
Hvis du på noe tidspunkt kommer i trøbbel, kan instruktøren ta kontroll over modellen bare ved å slippe trenerbryteren på radioen sin. Han kan således unngå uhell og ta modellen tilbake til sikker høyde. Instruktøren vil tillate at du gjør feil, og selv prøver å gjenvinne kontrollen. Men instruktøren vil ikke la situasjonen utvikle seg utover det punkt hvor han selv er i stand til å gjenvinne kontrollen.
Hvis du har muligheten til å trene ofte, vil du utvikle ferdighetene raskt. Dagen vil komme da instruktøren vil tillate at du prøver sin første solo landing. Dette er et kritisk øyeblikk for instruktøren, da han må reagere raskt hvis du gjør en feil. Det vil sannsynligvis måtte gjennomføres flere forsøk før du får hjulene ned på flystripa (runway). Hvis modellen kommer for fort ned, kan det hende at modellen spretter opp i luften og fortsetter å fly et stykke videre. Om dette inntreffer, må du fortsatt holde kontrollen over modellen helt til modellen setter seg på stripa og stopper.
Etter hva som kan synes som en evighet for deg, kommer før eller siden den dagen da instruktøren er fornøyd og du er dyktig nok til å fly solo (fly alene). Du kan føle at han har nådd dine mål, men det er bare som nybegynner. Det er nå moroa begynner. Du vil heretter kunne tilbringe time etter time med trening for å utvikle ferdighetene.
BRUK AV FLYSIMULATOR (Flight Simulator) En flysimulator (Flight Simulator eller FlightSim) er en fantastisk hjelp til nybegynnere. De nye simulatorene (nevnt under) er så realistisk at man kan komme ganske langt i opplæringsprosessen ved å fly på simulaor. De fleste simulatorer fungerer ved at man kobler sin egen flyradio til PC'en enten via USB kontakt eller via GamePort, mens noen få kommer med egen USB kontroller som ser ut som en flyradio. Man bruker gjerne helst de hvor man koblet til egen radio slik at man også blir vant med å fly på egen radio.
Merk at for at simulatortening skal ha noen verdi må ikke bare fly og krasje, og fly og krasje. Da lærer man seg til å ta sjanser større enn man bør. Fly på simulator som man ville flydd på flystripen. Først når man kan fly en lang flytur på simulator uten å ødelegge flyet har treningen noe for seg, og man kan begynne å bli klar for å fly på flystripen.
Det finnes flere modellflysimulatorer som tilbyr simulering av både seilfly, motorfly, jetfly og helikopter. De fleste simulatorene har tilsvarende systemkrav til feks et spill. Jo bedre grafikken er jo større krav stilles til prosessor og skjermkort.
R/C modellflysimulatorer
Reflex XTR http://www.relex-sim.de Selges feks. hos http://www.martinsen-hobby.no
GreatPlanes Realflight G3 http://www.realflight.com Selges feks. hos http://elefun.no
Aerofly PRO http://www.aerofly.com Selges feks. hos http://elefun.no
Som nybegynner kan du dra fordel av å bruke en R/C simulator mellom de virkelige flytimene, for å trene på de øvelsene du har lært av instruktøren. Ved å trene på øvelsene du har lært, kan du forbedre koordinasjonen og utvikle ferdighetene raskere. Du kan også trene før hver flytime for å bygge opp selvtilliten til å fly skoleflyet. En modell flysimulatorer kan være til stor hjelp for modellflygere til å opprettholde ferdigheten i vintersesongen og når det er dårlig vær ute.
HVORDAN KOMME I GANG? Ved hjelp av en erfaren modellflyger eller klubben bør en nybegynner finne ut av hvilket radiosystem som vil egne seg best for opplæring og senere behov. Det er mange steder en nybegynner kan kjøpe utstyret som trengs for å komme i gang. De fleste bor i eller i nærheten av en by som har en hobbyforretning som fører R/C utstyr. Prisen er kanskje en del høyere enn å kjøpe på postordre, men den lokale hobbybutikken har den fordelen at de kan veilede deg og hjelpe deg med utstyret dersom du får problemer. Et postordre firma har vanligvis en større utvalg enn den lokale hobbybutikken, men da må du vite nøyaktig hva du skal ha. Dessuten må du bestille alt på en gang, dersom du ikke vil betale for flere kostbare oppkravsforsendelser. Du kan heller ikke regne med særlig hjelp fra postordrefirmaet dersom du får problemer eller det er noe du ikke forstår.
Når du som nybegynner bestemmer deg for å starte med R/C modellflyging, må du være villig til å bruke tid og penger på hobbyen. Du må også være innstilt på å tåle skuffelser og frustrasjon. Selv om R/C modellflyging kan være frustrerende til tider, vil det også gi deg en masse igjen og mye moro.
LYKKE TIL!
