Miguel da Silva
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Miguel da Silva (født i 1480 i Évora i Portugal, død 5. juni 1556 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Han ble sendt av kong Don Manuel av Portugal til universitetet i Paris, og fortsatte senere med studier i Siena, Bologna og Roma, der han knyttet vennskap med ledende intellektuelle som Girolamo Osorio, Paolo Giovio, Lilio Giraldi, Pietro Bembo og Jacopo Sadoleto. Han var en dyktig forfatter med en grundig humanistisk dannelse, og en fremragende matematiker.
Fra Roma dro han til Venezia. Senere reiste han rundt omkring i Europa og vendte tilslutt tilbake til Portugal der han ble tilknyttet det kongelige hoff. Han deltok under femte Laterankonsil (1512–1517), og var portugisisk ambassadør i Roma under pontifikatene til pavene Leo X (1513–1521), Hadrian VI (1522-1523) og Klemens VII (1523-1534). Disse pavene ville gjerne ha ham som kardinal, men kong João III av Portugal motsatte seg det. I 1526 ble han hentet hjem til ledende stillinger ved hoffet. Han var en persoonlig venn av maleren Raffaello Sanzio.
Han ble valgt til biskop av Viseu den 21. november 1526, og ble senere portugisisk statsminister. Han foretrakk å bo i Roma fremfor ved hoffet i Lisboa, og bad kongen om tillatelse til å forlate riket for å delta ved Tridentinerkonsilet. Dette be nektet ham, men han ignorerte forbudet og dro i all hemmelighet til Italia i 1540 for aldri å vende tilbake til hjemlandet. Paven sendte ham som ambassadør til republikken Venezia i 1540.
Han ble utnevnt til kardinal in pectore av pave Paul III den 9. desember 1539, og dette ble publisert den 2. desember 1541.
Dette satte den portugisiske konge lite pris på, og prøvde å forby ham å benytte seg av kardinalsverdigheten. Han mistet også sine kirkelige embedsinntekter i Portugal, og ble "denaturalisert". Kongen forbød alle portugisere fra å ha omgang eller korrespondanse med ham.
Han fratrådte embedet som biskop av Viseu i 1547, og ble deretter administrator av bispedømmet Massa Marittima i 1549.
