Metamorf bergart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Metamorf bergart eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir utsatt for høyt trykk og temperatur. Bergartene smeltes og blir da omstrukturert (omdannet) og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. Den har hatt en metamorfose.

Metamorfe bergarter er dannet av en blanding av en eller flere, magmatiske eller sedimentære bergarter. Eller bergarter bare fra en av disse.

Faktorer som kreves for at en bergart skal gjennomgå metamorfose:

Temperatur
Varme
Ionetransport
Differensielt stress
Metasomatose (varmt grunnvann)

Metamorfe bergarter har ofte et stripete (foliasjon) eller bølget mønster og er sjeldent helt homogen i struktur eller mønster.

Bergartene i denne gruppen deles inn i to undergrupper, kontakt- og regional metamorfose. Felles for de begge er at dette er bergarter som på et tidspunkt har forandret seg. Både magmatiske og sedimentære bergarter kan omdannes til en metafor bergart.

[rediger] Kontaktmetamorfose

Dette skjer når magma trenger opp på jordskorpen og krystalliseres. Da bli varmen fra denne prosessen avgitt til bergartene rundt, og resultatet er at disse bir «stekt» (omkrystalisert). Det er varmen som blir avgitt som er den viktige omdannelsesfaktoren for denne typen metamorfe bergarter. Det er sjeldent at det oppstår nye strukturer i bergartene.

Marmor er et eksempel på vanlig kalkstein som omkrystaliserer ved kontaktmetamorfose.

[rediger] Regional metamorfose

Som regel skyldes denne formen for metamorfose at store områder med sedimentbergarter blir presset ned i grunnen, der trykket og temperaturen er høyere. Den kan være snakk om 5 – 15 km dybde, og temperaturen kan ligge fra 200 – 800 grader C. Overstiger temperaturen 800 grader C vil bergarten smelte til magma.

Rekrystaliseringen av mineralene skjer mens det er i fast form. Og det er hovedsaklig vann som sikulerer mellom mineralkonerne som transporterer grunnstoffene fra de oppløste mineralene til de nye. Hvor mye omdannelse som finner sted, er avhengi av hvilket trykk og temperatur bergarten blir utsatt for. Sedimentære bergarter som er dannet under overflatebetingelser forandrer seg kraftig. Mens grovkornede bergarter som har størknet ved høy temperatur, forandrer seg lite.

Trykket er mye sterkere ved regional metamofose enn ved kontaktmetamorfose. Derfor er forskjellene i de to såpass store. Leirskifer som blir omdannet under regional metamorfose vil vill vokse under et rett trykk, feks under en fjellkjede. Mineralene vil som resultat at trykket bli liggende parallelt, og det fører til at det blir mange vannrette lag i denne bergarten. Den vil da lett løse seg opp i disse lagene. Vi sier da at bergarten er blitt skifrig.

[rediger] Noen metamorfe bergarter

Gneis, dannet ved høy grad metamorfose, dens protolitt kan være blant annet leirskifer eller fyllitt
Kleberstein (amfibolitt), dannet av hovedsakelig gabbro, basalt eller diadas
Kvartsitt, dannet av hovedsakelig sandstein
Fyllitt og glimmerskifer, dannet av hovedsakelig leirskifer
Marmor, dannet av hovedsakelig kalkstein