Menneskeaper
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Menneskeaper | |
|---|---|
 Lar eller hvithåndgibbon |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Hominoidea |
| Norsk(e) navn: | menneskeaper |
| Hører til: | østaper, primater, pattedyr |
| Antall arter: | 16 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | hele jorden |
| Delgrupper: |
|
Menneskeaper er store aper med store hoder, lange armer, og uten hale. De forekommer i Afrikas og Sydøst-Asia regnskoger; unntaket i så måte er mennesket, som – evolusjonært sett i nyere tid – har tatt i bruk et adskillig større utbredelsesområde.
Innhold |
[rediger] Evolusjon og inndeling
Slektskapsforholdene mellom menneskeapene er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte og supplert med en evolusjonær tidsskala, som følger:
- Menneskeaper (i vid forstand – Hominoidea; 20 millioner år)
- Egentlige menneskeaper (Hominidae; 15 millioner år)
- Orangutang (Pongo pygmaeus)
- Afrikanske menneskeaper (Homininae; 9 millioner år)
- Gorilla (Gorilla gorilla)
- Menneske og sjimpanser (Hominini; 8 millioner år)
- Menneske (Homo sapiens)
- Sjimpanser (Pan)
- Dvergsjimpanse (Pan paniscus)
- (Vanlig) sjimpanse (Pan troglodytes)
- Gibboner (Hylobatidae)
- Egentlige menneskeaper (Hominidae; 15 millioner år)
Årstallene viser når delgruppene skilte lag. Det knytter seg en viss usikkerhet til menneskets nærmeste slektning. De fleste evolusjonære slektskapsanalyser antyder at mennesket er sjimpansenes søsterart. Men det fins også tegn på at sjimpansenes søsterart er gorillaen, med mennesket som søsterart til gorilla pluss sjimpansene. Grunnen til usikkerheten er at oppdelingen av gorillaens, sjimpansenes og menneskets siste felles stamart i tre arter må ha skjedd i løpet av forholdsvis kort tid (maks. én million år).
Kjente fossile menneskeape-arter er Proconsul og Pliopithecus.
[rediger] Ulike definisjoner
Ordet menneskeape blir brukt på ulike måte. I videst forstand regnes gibboner, sjimpanser, gorilla, menneske og orangutang til menneskeapene. Dette tilsvarer gruppen med det vitenskapelige navnet Hominoidea i oversikten over.
Man ser også at betegnelsen menneskeaper blir brukt på gruppen med det vitenskapelige navnet Hominidae, at gibbonene altså ikke regnes med blant menneskeapene.
Den tredje måten å bruke menneskeape på, er å ekskludere både gibbonene og mennesket. I så fall er kun gorillaen, orangutangen og sjimpansene menneskeaper. Denne gruppen gikk under det «vitenskapelige» navnet Pongidae. Men i og med at en slik gruppe er kunstig – som man også kan se av oversikten over – er den på vei ut av vitenskapen.
Det er viktig å huske på at denne «uenigheten» kun er et spørsmål om gruppenes benevnelse (som er et skjønnsspørsmål), ikke om gruppenes slektskapsforhold (som er et vitenskapelig spørsmål). At gibbonene er søstergruppen til (de egentlige) menneskeapene, betviles per i dag ikke lenger.
Et annet spørsmål som i lang tid klarte å ta oppmerksomheten fra de relevante vitenskapelige spørsmålene, var om arten menneske «fortjener» sin egen systematisk familie eller «bare» underfamilie. Slike taksonomiske kategorier er biologisk sett innholdsløse, derfor er debatten i dag foreldet. I oversikten over har mennesket «bare» fått sin egen slekt (og deler både familien Hominidae, underfamilien Homininae og tribusen Hominini med sjimpansene). Dette gir ikke uttrykk for at mennesket er mindre spesiell enn man antok tidligere. Man har bare innsett at taksonomiske kategorier ikke er det rette verktøyet for å uttrykke dette.
[rediger] Anatomi
Menneskeaper er med opptil 275 kg kroppsmasse de største primatene. De har evnen til å gå oppreist på to bein.
[rediger] Atferd
De egentlige menneskeapene er sosiale dyr med en høyt utviklet evne til kommunikasjon. Næringen er hovedsakelig planter. Også en lang graviditet og en etterfølgende lang periode der avkommet er helt avhengig av foreldrene, er felles for artene.
