Markuskirken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Markusplassen malt av Gentile Bellini

Markuskirken (It: Basilica di San Marco in Venezia) er den best kjente av kirkene i Venezia. Den ligger ved Markusplassen, ved siden av Dogepalasset, og er et av Venezias kjennemerker. Kirken er et godt eksempel på bysantinsk arkitektur. Siden 1807 har den vært sete for patriarkatet i Venezia.

[rediger] Tidlig historie

Maruskirken sett fra Markusplassen

Kjøpmenn fra Venezia hadde anskaffet relikvier man antok kom fra Markus. Som en del av Dogepalasset ble det anlagt en midlertidig kirke i 828. Det var den første Markuskirken. Den ble i 832 erstattet av en ny kirke på stedet hvor dagens kirke står. I 976 brant den under et opprør. I 978 ble den gjenreist, og igjen i 1063. Den siste danner basis for dagens basilika.

[rediger] Dagens kirke

En av de mest berømte skulpturene er av De Fire Keiserne

To kirker i Konstantinopel, Hagia Sophia og Apostelkirken, var forbilde for Markuskirken. Den har form som et gresk kors, 76,5 m lang og 62,5 m bred. Alteret er hevet med en krypt under. Altertavlen, Pala d'Oro^[1], er Markuskirkens kanskje aller mest kjente gjenstand. Den stammer fra 1105 og er laget i Konstantinopel. Kirken har fem kuppler. Grunnplanen er gresk, men interiørveggene med fasader og nisjer laget med arkader er Italiensk.

[rediger] Mosaikker

Mosaikk fra forhallen

Markuskirken om kvelden

Store deler av kirken er dekorert med mosaikker, i hvelv og kuppler. Her finner vi fortellinger fra det gamle og det nye testamentet, allegoriske figurer, begivenheter i Kristi og Jomfru Marias liv, St. Markus og en rekke andre helgener.

Den første kuppelen har en skapelsesscene.^[2] Den neste er kalt Abrahamkuppelen. ^[3] Så følger tre kupler med scener fra Josef liv. ^[4] Den siste kuppelen er Moseskuppelen. ^[5]. Denne regnes som et mesterstykke i 1300-talls mosaikkkunst.

[rediger] Bronsehestene

På fasaden rett over hovedinngangen er det fire hestestatuer. Idag er disse statuene kopier mens orginalene i bronse er i museum. Statuene ble plassert over inngangen omkring 1254. De stammer, ifølge enkelte kilder, fra Trajans triumfbue. De har vært utstilt i Konstantinopel og kom til Venezia som krigsutbytte i 1204 etter det fjerde korstoget. Napoleon tok dem i 1797, men kirken fikk dem tilbake i 1815. På 1990-tallet ble de fjernet for ikke å blli unødvendig utsatt for forurensningen.