Læstadianerne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Læstadianerne er en luthersk kirkelig vekkelsesbevegelse som ble startet av den svenske presten Lars Levi Læstadius (1800—61) i svensk Lappland. I 1840-årene bredte vekkelsen seg til Finland og Nord-Norge, og har siden bredt seg til til flere land, blant annet til Nord-Amerika, England, Tyskland, Russland og Estland. Etter Læstadius' død ble bevegelsen ledet av Juhani Raattamaa (1811—99). Etter Raattamaas død ble vekkelsen splittet i flere retninger; førstefødte, gammellæstadianere, småførstefødte, de nyvakte, lundbergianerne og lyngenretningen med sine to retninger; fundamentale og liberale. Læstadianismen tilhører statskirken, men har egen nattverd, dåp og konfirmasjon. I USA hvor de ikke har noen statskirke, har de nattverd, dåp, konfirmasjon, begravelse og bryllup i bedehuset.
Innhold |
[rediger] Bakgrunnen
Læstadius ble ordinert som prest i 1825 av biskopen i Halmstad, Erik Abraham Almquist. Hans første prestegjeld var Arjeplog, hvorav han ble misjonær for regionen Pite.
Fra 1826 til 1849 var han sogneprest i Karesuando prestegjeld. I den tiden da Læstadius ankom Karesuando, hersket det stor nød og fattigdom der. Alkoholmisbruk var utbredt blant den samiske befolkningen.
Alkoholmisbruket ble en av de viktigste tingene Læstadius ønsket å endre på. Dette klarte han på forbløffende kort tid, for det meste gjennom å opplyse og advare folket i sine prekner. Læstadianerne (trosretningen som oppstod ved og etter Læstadius) er kjent for sitt avhold, og utspringet til dette ligger nok for en stor del i de tilstandene Læstadius var vitne til. Størstedelen av den samiske befolkningen ble «tørrlagt» som følge av Læstadius' arbeid, og levekårene ble betraktelig bedre.
[rediger] Særtrekk
Læstadius prekte hardt, og sa i klare ordelag hva synd var. Dette ble ikke spesielt godt mottatt av øvrigheten, noe som førte til at biskopen bestemte at det fra og med 1853 skulle holdes to gudstjenester i Pajala; en for "de vakte" og en for andre. Dette anses som starten på den læstadianske bevegelsen. Læstadianerne har alltid holdt seg til statskirken, men holder sine egne gudstjenester.
Sentralt i Læstadius' lære er synd og tilgivelse, rett anger (over syndene) og nestekjærlighet. Gjennom å erkjenne sin syndige natur skal mennesket angre sine brudd mot Guds ord. Den angrende synderen får syndsforlatelse gjennom å be om denne fra en kristen han eller hun har tiltro til. Dette kan være en predikant eller hvem som helst andre. Læstadianerne er kjent for det de kaller «bevegelse» (fra uttrykket «å være beveget», altså rørt til tårer). Dette skjer mot slutten av gudstjenesten, der forsamlingen (enten et fåtall eller stort sett alle sammen) begynner å gråte (av anger over sine synder) og ber familie, venner, predikanter og andre om tilgivelse. Dette er som oftest det som er mest merkelig for «utenforstående». Medlemmer av forsamlingen går fram til bordet der predikantene sitter og ber om tilgivelse, etterfulgt av andre personer de måtte føle behov for å be om tilgivelse fra. Tilgivelsen forkynnes den angrende, som oftest gjennom følgende frase: «Du skal tro at all synd og all skyld er evig forlatt i Jesu Kristi forsoningsblod. Tro en fullkommen syndenes forlatelse, og tro at du er salig og et Guds Barn.»
Dette var en sentral tese i Læstadius' lære. På den tid var det ikke vanlig at andre enn prestene tilsa syndsforlatelsen, og det vekket nok «åndelig forargelse» hos mang en prest. Læstadius var imidlertid ikke kjent for å følge normer og regler - for ham var det mye viktigere å preke en rett forkynnelse, slik bibelen lærte.
[rediger] Utbredelse
Læstadianerne har i dag mange store forsamlinger i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Amerikas forente stater. I de senere år er læstadianismen også blitt kjent blant studenter fra Kina, Russland og de østeuropeiske land.
Læstadius' lære har samme utspring som haugianismen (som læstadianerne for øvrig mener er nokså utvannet i dag, sett i forhold til Hans Nilsen Hauges lære). Man kan videre følge læren til Martin Luther, til de første menigheter som oppstod etter Jesus.
Læstadius ble etterfulgt av Johan Raatamaa, som overtok den åndelige ledelsen av læstadianismen.
[rediger] Retninger
Etter Raatamaa delte vekkelsen seg i flere retninger:
- De nyvakte
- Førstefødte (De som stammer rett fra Læstadius. The Old Apostolic Lutheran Church i USA)
- Gammellæstadianerne (største, Laestadian Lutheran Church i USA)
- Lundbergianerne
- Lyngen-retningene (De luthersk-læstadianske retninger)
- Småførstefødte (Alta-retningen)
[rediger] Rykter om læstadianere
Det verserer mange vandrehistorier og rykter om hva læstadianerne «har lov til» og «ikke har lov til». Mange har vært av den oppfatning at læstadianerne har mange lover og regler, noe som er en sannhet med modifikasjoner. Predikantene advarer mot ting, men det er opp til den enkeltes samvittighet å bestemme om man skal høre på predikantene. De aller fleste gjør det.
Et eksempel er blomster og gardiner, som læstadianerne «ikke har lov å ha». Dette konkrete eksemplet kommer fra en tid der slike ting var å anse som luksus som gikk på bekostning av det daglige hushold. I dag er gardiner og blomster en ubetydelig utgift, og finnes antakelig i alle læstadianske hjem.
En ting som medfører riktighet, er at læstadianere svært sjelden har fjernsyn hjemme. Årsaken til at noen velger ikke å ha TV-apparat, er at de anser mediet som en kanal for underholdning som ikke er sunn for deres tro og samvittighet. Dette oppfattes ofte med undring av utenforstående. Læstadianere hilser ofte trosbrødre og nære venner med «Guds fred!».
[rediger] Eksterne lenker
