Kongsberg kirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kongsberg kirke | ||
 |
||
| Kongsberg kirke | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1740-1761 | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Barokk | |
| Arkitekt: | Joachim Andreas von Stukenbrock | |
| Materiale: | Rød teglstein | |
| Mål: | 40,5 x 19,3.Grunnflate 1000 kvm | |
| Tårn: | Grunnflate 9x9m, Høyde 49,8m | |
| Skip: | Enskipet | |
| Kirkerommet | ||
| Døpefont: | Utført i marmor av Hægemann (ingen datering) | |
| Alter: | Alterparti i Rokokko utføt av Brede Rantzau | |
| Plasser: | 2400 | |
Kongsberg kirke er en særpreget og rikt utstyrt barokk-kirke, innviet i 1761. Kirken bærer i stor grad preg av at det var to tyske fagfolk, med hver sin helt ulike stil, som stod ansvarlig for kirkebygget de 21 årene byggetiden varte. Kongsberg kirke har et enkelt ytre, men svært rikt indre.
Innhold |
[rediger] Forhistorien
Etter at man fant sølv i området som nå er Kongsberg i 1623, bestemte daværende monark, Kristian IV, at det skulle bygges en kongebolig som også skulle ha et «rom til kirkelige handlinger». Dette rommet ble siden erstattet med en skikkelig kirke i 1631. Kirken lå omtrent der Kongsberg Rådhus ligger i dag, altså noen meter lenger sør-vest. Samme år, natt til 2. oktober 1631, gikk imidlertid kirken tapt i en bybrann sammen med kongeboligen. Bygningene ble ikke gjenreist.
Etter bybrannen ble planer om en ny kirke raskt lagt frem. Man plasserte den i nordre del av kirkegården, og lå øst-vest som en korskirke. Materialet var tømmer. Den hadde også et tårn mot vest med tre klokker.
[rediger] Den «nye» kirken
Den gamle kirken var nokså raskt i forfall grunnet store vedlikeholdskostnader. I 1721 bevilget kong Fredrik IV 12 000 riksdaler fra Sølvverkets kasse til en ny kirke. Pengesummen var stor, men ikke nok, og forfallet fortsatte. Da påfølgende kong Kristian VI så forfallet ved et besøk i 1733, ble det endelig fortgang på plaleggingsarbeider med en ny kirke. Treverk og inventar fra den gamle kirken ble solgt, og mye av det endte blant annet opp i Lyngdal kirke i Flesberg.
Jobben med å tegne kirken falt på arkitekt Joachim Andreas von Stukenbrock, som var en nøktern pietist som sørget for et meget enkelt ytre. Etter hans død overtok Michael Heltzen som med utpreget sans for dekorasjoner og utsmykning sørget for et rikt utstyrt interiør.
Stukenbrock la frem tegningene til den nye kirken 29. april 1739. De ble godkjent av kongen bare én måned senere, og 3. juli 1739 besluttet man å starte arbeidene. 21. april 1740 ble grunnsteinen nedlagt av Stukenbrock. Det ble løst av 17 skuddsalver i anledningen.
I 1745 stor murene ferdig, men grunnet pengemangel fikk arbeidet en foreløpig stopp frem til 1749. Da kom også taket på plass.
I 1756 dør Stukenbrock plutselig. Han ligger gravlagt utenfor kirkens hovedinngang, etter eget ønske.
Stukenbrocks etterfølger, både som (konstituert) Berghauptsmann og arkitekt, var Michael Heltzen (1712-1770). Heltzen kom fra kjøpmannsslekt i Christiania, men hadde under sitt studieopphold i Tyskland fått med seg siste nytt innen kunst og arkitektur; rokokkoen, som han tar med seg inn i Kongsberg kirke. Sammen med billedhugger Hendrich Bech og malerne Eric-Gustaf Tunnmack og Niels Thaaning skaper de det som regnes som hovedverket innen norsk rokokko.
[rediger] Innredning
Byggmester Brede Rantzau sto for det meste av den mer praktiske innredningen i kirkerommet. Rantzau var først og fremst snekker, men sto også for uthugging blant annet av to alterfigurer. De har nå fått plassering ved orgelet. Så og si alt inventar i kirken er av tre, men søyler og flater har blitt malt for å etterligne marmor (marmorert). Hele kirken har en kjølig blåfarge som en følge av dette.
[rediger] Lysekronene
I kirken henger også noen fantastiske lysekroner i krystall. De ble laget ved Nøstetangen glassverk ved Hokksund (tidl. Haugsund). Kronene ble påbegynt i 1759, men ble ikke hengt opp før i 1771. Det var den kjente kunstneren og gravøren Heinrich Gottlieb Köhler som designet lysekronene, der den største er hele 3 meter høy. Lysarmene er av glass med vridde rifler og de er behengt med spir og pendelokker i klart, magnanrødt og koboltblått glass.
[rediger] Kongestolveggen
Nærmest inngangen, rett overfor prekestolen som befinner seg midt på motstående vegg, finner vi «Kongestolveggen». Her er kongelosjen øverst med det danske riksvåpen voktet av skultpurer av tradisjonelle danske «villmenn» med klubber. Under kongelosjen er Overberghauptmannens losje, symbolisert med arbeidere, og nederst brudelosjen.
[rediger] Orgelet
- Se utdypende artikkel: Glogerorgelet
Kirken er i dag bl.a. kjent for sitt historiske barokkorgel fra 1765, laget av orgelbyggeren Gottfried Heinrich Gloger (Glogerakademiet). Kontrakten ble undertegnet 19. juli 1760, i forbindelse med innvielse av kirken. Byggingen av orgelet tok flere år og medførte store økonomiske overskridelser.
På slutten av 1880-tallet fikk orgelet vannskader etter en brann på kirkeloftet. Menigheten ønsket å sette det i spillbar stand igjen, men det manglet økonomiske midler. Amerikafareren Tinius Olsen, et av Kongsbergs mer vellykkede bysbarn, ga i 928 en større pengegave til restaureringen. I virkeligheten ble ikke orgelet restaurert, men det ble bygget inn et nytt orgel bak barokkfasaden. De originale vindlader og mekanikk ble lagt på kirkeloftet, og en elektrisk spillepult ble installert på galleriet.
Det restaurerte orgelet ble stengt av menighetsrådet før jul i 1994. Grunnene var mangeler ved instrumentet og generell brannfare. En lengre innsamlingsaksjon ble iverksatt, og 18-21. mai 1999 ble orgelet demontert og sendt til omfattende restaureringsarbeider av tyske Jürgen Ahrend. Orgelet gjeninnviet i januar 2001.
[rediger] Døpefont
Selv om det meste av innredningen er av «imitert marmor», dvs malt treverk, er døpefonten det eneste i kirken av ekte marmor, nærmere bestemt fra Kommersøya ved Holmestrand. Fonten er hugget av Johan Christoffer Hægemann.
[rediger] Litteratur
- Bøen, Gunvor Thingstad og Bøen, Hølje: «Kongsbeg kirke - Bergstadens juvel» Kongsberg, ARFO. (2003)
