Kolbotn Idrettslag
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kolbotn Idrettslag er et norsk idrettslag fra Kolbotn med over 3 000 medlemmer, stiftet i 1915. Idrettslaget har et fotballag som spiller i Toppserien for kvinner. Fotballkampene spilles på Sofiemyr stadion.
Laget har vunnet tre serietitler i kvinnefotball, og har hatt flere landslagsspillere i stallen, blant annet Solveig Gulbrandsen, Bente Nordby, Anne Tønnesen og Linda Ørmen.
Innhold |
[rediger] Kvinnefotball
[rediger] Historie
Kolbotns kvinnelag rykket opp til daværende 2. divisjon i 1991, og plasserte seg på en tredjeplass i sin første sesong, seks poeng bak Jardar. I 1991 deltok de også for første gang i NM, og kom til andre runde etter først å ha slått Bækkelaget 11–0. I 1994 vant laget sin avdeling, 13 poeng foran Bøler, etter å ha tatt sølv året før bak BUL. Laget måtte ut i opprykkskvalifisering, og sikret opprykket med 5–0-seier over Verdal i siste kamp. De nådde også tredje runde i cupen for første gang,
Kolbotns første hjemmekamp i 1. divisjon var mot Sandviken den 22. april 1995, og endte uavgjort 2–2. Linda Burås scoret Kolbotns første mål i den øverste serien, og landslagsspiller Heidi Støre var også i troppen. Etter syv seire på 18 kamper sluttet Kolbotn på 6. plass.
Året etter ble Kolbotn nummer fire, tross femmålstap både borte og hjemme for mestrene Trondheims/Ørn. Israeleren Silvi Gian scoret 12 mål i serien, nest flest det året, og Kolbotn nådde også kvartfinalen i cupen for første gang. I 1997 fikk Kolbotn Randi Leinan, 1996 års toppscorer med på laget, og hun scoret 13 mål i 1997, inkludert reduseringsmålet da Kolbotn kom tilbake og klarte 2–2 mot Trondheims/Ørn, og dermed brøt deres seiersrekke på 20 strake seriekamper. Kolbotn endte på fjerdeplass, ett poeng bak bronsemedaljør Klepp.
Leinan la opp etter 1997-sesongen, men i 1998 sørget Gian for 16 mål, noe som hjalp Kolbotn til en ny fjerdeplass. De kom også til cupfinalen etter å ha møtt noe svak motstand – 7. plasserte Setskog/Høland var det beste laget de møtte – og tapte der 0–4 for Trondheims/Ørn. Kolbotns mannskap i 1998-sesongen var ungt – cupfinalelaget hadde en snittalder på 20,3 år[1] – men inneholdt fem fremtidige landslagsspillere, blant dem Solveig Gulbrandsen og Anne Tønnesen. Det unge laget klarte imidlerrtid ikke å utvikle seg i 1999, med en ny fjerdeplass, tross to seire over bronsemedaljørene Klepp. Hjemmetap for Bjørnar og Athene Moss i serien kostet dyrt, selv om 18-åringene Tonje Hansen og Solveig Gulbrandsen til sammen scoret 26 mål i serien. Laget ble i Sportsboken 1999 beskrevet som et lag med "mange unge talenter".
De unge talentene vant sin første toppseriemedalje året etter, med bronse bak Trondheims/Ørn og Asker. De endte 12 poeng bak sølvet, og fikk bare ett poeng fra sine fire kamper mot topplagene, uavgjort 1–1 mot Asker. Gulbrandsen scoret bare sju mål denne sesongen, og Linda Ørmen, som meldte overgang fra Athene Moss før sesongen. I cupen kom Kolbotn til semifinalen, men tapte der 2–3 for Asker, etter å ha ligget under 0–3 ved pause.
Kolbotn sikret seg en ny medalje året etter, med sølv, sju poeng bak Trondheims/Ørn. Laget tapte bare tre av 18 kamper, to for Trondheims/Ørn og bortekampen mot Arna-Bjørnar, men fikk fire poengs forsprang etter 4–1 over Arna-Bjørnar hjemme på Sofiemyr i den 15. serierunden. Med seire i de siste tre kampene sikret Kolbotn sølvet. Gulbrandsen var lagets toppscorer i serien, med 18 mål, og ble årets nest beste spiller på VGs spillerbørs.
Året etter tok Kolbotn det siste steget opp på tabellen; med hjelp av to nye landslagsspillere, Bente Nordby og Ingvild Stensland, vant lag seriegull. Laget radet opp ti strake seire før det ble uavgjort borte mot Røa, og etter et tap mot Trondheims/Ørn som førte de andre lagene innenfor to poengs avstand, avsluttet de med seks nye seire. Christine Bøe Jensen, signert fra Grand Bodø i 2000, ble lagets toppscorer med 19 mål. I cupen ble imidlertid laget slått 1–4 av Trondheims/Ørn.
Kolbotn fikk en vanskelig start som tittelforsvarer, tross signeringen av Trine Rønning: i 2. serierunde 2003 tapte de 0–6 for Trondheims/Ørn, og ettersom Ørn bare avga to poeng og Kolbotn ingen gjennom den første halvdelen av sesongen, lå Kolbotn ett poeng bak før returmøtet. Det vant Ørn 1–0, og Kolbotn fortsatte med tap for Asker. Dermed ble sesongen en kamp om sølvet og cuprevansj, ettersom Kolbotn slo ut Trondheims/Ørn etter straffesparkkonkurranse i kvartfinalen. Kolbotn vant 5–1 i semifinalen i cupen, men lå bak Asker med tre mål før siste serierunde, etter å ha tapt 1–5 for Liungen. Asker skulle imidlertid møte Trondheims/Ørn; de vant 3–1, og Kolbotn ledet 3–0 da to minutter gjenstod. Men i overtiden slapp Røa inn tre mål, og Kolbotn snek seg forbi Asker på tabellen med to måls margin.
Imidlertid klarte ikke laget å ta sin første cuptriumf uka etter. 1. divisjonsvinnerne Medkila snek til seg NM-tittelen etter 2–1 i finalen, en kamp hvor Kolbotn ifølge NTBs reporter vant "sjansestatistikken overlegent", [2] og i tillegg bommet på et straffespark.
To uker etter spilte Kolbotn kvartfinaler i Europacupen for første gang; laget hadde kommet seg gjennom gruppespillet på hjemmebane med 25–3 i målforskjell på tre kamper, men kampen mot andreplasserte Juvisy fra Frankrike var jevn og endte 2–1 til Kolbotn. Det ble imidlertid tap 0–2 på bortebane, i regnvær og med en magesyk Gulbrandsen,[3], og Kolbotn klarte bare å hente ett mål i returoppgjøret.
I 2004 røk Kolbotn på fire strake tap før sommerferien, og lå på femteplass etter 10 av 18 runder. Med tre runder igjen lå de tre poeng bak bronseplassen, men de tapte de tre siste kampene – inkludert en hjemmekamp mot bronsemedaljør Fløya, som de sluttet fem poeng bak – og ble dermed nummer fem. Kolbotn nådde semifinalen i cupen etter 30–1 på de første tre kampene, men ble slått på straffespark av de senere cupmestrene Røa.
Før 2005-sesongen tippet VG Kolbotn som nummer to,[4] men Kolbotn gjorde det enda bedre enn tippet, og gikk gjennom sesongen med bare ett tap, mot Fløya borte. Kolbotn hadde en seriefinale mot Team Strømmen i nest siste serierunde, da de ledet med tre poeng og hadde bedre målforskjell: den kampen vant de 5–0, og sikret dermed sitt andre seriegull og europacupplass for 2006–07. Sesongen inneholdt også Kolbotns første serieseier over Trondheims/Ørn.[5] Isabell Herlovsen (fra egen stall) og Lene Espedal (fra Klepp) var nye spillere denne sesongen, og bidro med 24 seriemål; i tillegg scoret Gulbrandsen, Rønning og Tonje Hansen mer enn 10 seriemål. I cupen ble det imidlertid stopp i semifinalen igjen: tross to utligninger mot Strømmen vant gjestene 3–2.
I 2006 måtte Kolbotn klare seg uten Gulbrandsen halve sesongen, grunnet fødselspermisjon. Likevel vant Kolbotn serien på målstreken; de lå tre poeng bak Trondheims/Ørn før siste serierunde, men avgjorde serien selv med seier 2–0 over Ørn. I cupen tapte Kolbotn 1–4 for Røa i kvartfinalen. Kolbotn ble også det andre norske laget gjennom tidene som nådde en semifinale i europacupen; tross tap for Umeå i gruppespillet gikk laget videre til kvartfinalen, og her slo Kolbotn de regjerende mestrene 1. FFC Frankfurt fra Tyskland på bortemålsregelen. Med en halvtime igjen lå laget under med to mål sammenlagt og 3–0 i kampen, men mål av Gulbrandsen og Herlovsen reddet avansementet. I semifinalen tapte laget imidlertid 1–11 sammenlagt for Umeå IK.
[rediger] Meritter
[rediger] Statistikk
oppdatert etter sesongen 2006
- Flest toppseriekamper: Solveig Gulbrandsen, 145
- Flest toppseriemål: Solveig Gulbrandsen og Tonje Hansen, 84
- Største toppserietap: 0–8 for Trondheims/Ørn, 8. juli 1995
- Største toppserieseier: 10–0 over Medkila, 14. august 2004
- Lengste rekke med seire i toppserien: 16, fra 1. september 2001 til 17. august 2002
- Lengste rekke med tap i toppserien: 4, fra 12. juni 2004 til 3. juli 2004
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Kilder
- RSSSF
- Stein Langørgens fotballsider
- Historikk Kolbotn, n3sport.no
- Arnfinn Fagerli og Christian Lunde Nilsen, Norsk fotball-leksikon, Orion forlag, 1999. ISBN 8245803987.
[rediger] Henvisninger
- ^ Sportsboken 1998, Schibsted, ISBN 8251617103
- ^ Medkila slo Kolbotn, NTB, hentet fra VGs nettsider 19. oktober 2006
- ^ Kolbotn tapte i Malmö, NTB, hentet fra VGs nettsider, 19. oktober 2006
- ^ Slik skal Ørn ta tronen tilbake , Jeanine Norstad, VG, hentet 19. oktober 2006
- ^ Historisk seier for Kolbotn, NTB, fra VGs nettsider, 19. oktober 2006
| Fotball | 3. divisjon herrer | Avdeling 2 2006 |
|
Andnes | Grei | Hærland | Kolbotn | Kvik Halden | Moss 2 | Nesodden | Rygge | Råde | Sprint-Jeløy 2 | Årvoll | Ås |
