Ken Rosewall
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ken Robert Rosewall, (født 2. november 1934 i Sydney) var en tidligere australsk tennisspiller.
Ken Rosewall er kjent som «den beste tennisspilleren som aldri har vunnet Wimbledon». Han var i Wimbledon-finalen fire ganger, siste gang i 1974 møtte han Jimmy Connors, men han klarte aldri å vinne turneringen. Han vant åtte single-titler i de andre Grand Slam-turneringene i løpet av sin tenniskarriere. Fire som amatør (1953-56) og fire som profesjonell etter 1968 da tennisens «Open-era» startet. Han vant sin siste Grand Slam-tittel i 1972 da han vann Australian Open.
Sammen med sin barndomskamrat og tennisrival Lew Hoad vant han i 1953, 55 og 56 Davis Cup under ledelse av den legendariske treneren Harry Hopman. Sammen med Hoad var han i 1956 nære på å vinne en «ekte Grand Slam» i double. Rosewall vant totalt ni Grand Slam-titler i double.
Ken Rosewall signerte proffskontraktet i 1956 og under sitt første år som profesjonell møtte han Pancho Gonzales i en mann mot mann-turnering. Han tapte denne duellen med 50-26 i kamper. Han kom til å stå i skyggen for sine kollegaer under sin profesjonelle karriere, spesiellt dominerte Lew Hoad, Rod Laver og Pancho Gonzales på den tiden. Men Rosewall klarte dog å beseire disse spillene ved 11 finaler i de profesjonelle tennismesterskapene. Han vant Wembley World Pro fem ganger, US Pro og French Pro tre ganger. I seks av finalene beseiret han Rod Laver.
Ken Rosewall ble i 1980 sammen med Lew Hoad opptatt i International Tennis Hall of Fame.
[rediger] Grand Slam-titler
Open Era
French Open:
US Open:
Australian Open:
- Single menn 1971 (han beseiret Arthur Ashe med 6-1, 7-5, 6-3 i finalen)
- Single menn 1972 (han beseiret Malcolm Anderson med 7-6, 6-3, 7-5 i finalen)
- Double menn: 1972
