Karloman, sønn av Pipin den yngre
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pipinidene
|
Arnulfingerne
|
Karolingerne
|
Etter traktaten i Verdun (843)
|
Karloman (751–4. desember 771) var frankernes konge fra 768 til 771. Han var den andre sønnen til Pipin den yngre og Bertrada av Laon.
Sammen med sin bror Karl (senere kjent som den store) ble Karloman velsignet som konge av pave Stefan II i 754. Etter Pipins død i 768 delte Karloman og Karl kongedømmet mellom seg, hvor Karloman tok den østlige delen, Austrasia. Der var betydelig spenning mellom brødrene som kan være grunnen til at hans kone Gerberge flyktet med sine sønner til hoffet til Desiderius, langobardenes konge, da Karloman døde. På grunn av at noen kilder hevder at Gerberge var Desiderius datter, er det vanskelig å vurdere graden av spenningen. Krøniker antyder at Karl moret seg over Gerberges handling. Da Karloman døde, ble hans kongedømme absorbert i Karls rike som så fordelte delene blant sine egne sønner.
| Forgjenger: Pipin den yngre |
Frankernes konge |
Etterfølger: Karl I |
