Julius III
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Julius III Julius III |
|
 |
|
| Dåpsnavn: | Giovanni Maria Ciocchi del Monte |
| Født: | 10. september 1487, Rom |
| Død: | 23. mars 1555, Rom |
| Valgt: | 7. februar 1550 |
| Innsatt: | - |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | - |
| Festdag: | - |
| Forgjenger: | Paul III |
| Etterfølger: | Marcellus II |
| Se også liste over paver | |
Pave Julius III (født 10. september 1487 som Giovanni Maria Ciocchi del Monte, død 23. mars 1555) pave fra 7. februar 1550 til sin død. Han var sønn av en fremstående jurist og utdannet seg i klassisk romersk litteratur hos humanisten Raffaele Lippo Brandolini. Senere studerte han jus ved universitetene i Perugia og Siena. I 1513 ble han gjort til erkebiskop av Siponto, og fra 1520 også biskop av Pavia.
Under plyndringen av Rom våren 1527 ble han gitt av Klemens VII som gissel til keiser Karl Vs soldater, men ble reddet av kardinal Pompeo Colonna og unngikk å bli drept.
På begynnelsen av 1530-tallet var Ciocchi del Monte pavelig legat i Nord-Italia. Han ble utnevnt til kardinal av San Vitale i 1536 av Paul III, og i oktober 1543 til kardinalbiskop av Palestrina. 13. desember 1545 åpnet han Trient-konsilet sammen med kardinalene Marcello Cervini og Reginald Pole.
Da Paul III døde 10. november 1549 tok det hele ti uker før kardinalene - splittet mellom de keisertro, de franske og de som støttet Farnese-slekten - klarte å samle seg om en ny pave. Til keiser Karl Vs ergrelse ble Ciocchi del Monte valgt ved enighet mellom de franske og Farnese-tro kardinalene, og tok navnet Julius III.
Julius forsøkte å megle mellom Karl V og den franske kong Henrik II, men uten å lykkes. Allerede da han besteg pavestolen var han svært giktbrudden og uinteressert i både politikk og pavegjerningen, og foretrakk å vie seg til mesénskap. Han utnevnte Giovanni Pierluigi da Palestrina til kormester Capella Giulia i Peterskirken.
I 1547 hadde Julius ansatt en 14 år gammel gategutt, Innocenzo Ciocchi Del Monte. Da han ble pave gjorde han straks den da 17 år gamle gutten til kardinal. Innocenzo var overhodet ikke egnet til en slik verdighet, og sammen med det faktum at han var født utenfor ekteskap og var pavens homseksuelle elsker, gjorde ham foraktet og misunt blant de andre kardinalene.
Julius er i ettertid mest kjent for sin interesse for kunst og sin til tider skandaløse livsførsel, og regnes som den siste av renessansepavene. Han døde av gikt 23. mars 1555 og ligger begravet i Grotte Vaticane, under Peterskirken.
