Jaguar (dyr)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Jaguar (dyr) | |
|---|---|
 Jaguar (Panthera onca) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Panthera onca |
| Norsk(e) navn: | Jaguar, sort panter |
| Hører til: | brølekatter, kattedyr, rovdyr |
| Habitat: | Regnskog, skog og krattskog |
| Utbredelse: | se kartet |
 Jaguaren er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, samt i sørøstre deler av USA |
|
| Underarter: |
|
Jaguar (vitenskapelig navn Panthera onca) er et stort rovdyr i kattefamilien som hører hjemme i Mellom-Amerika og Sør-Amerika. Den tilhører de brølende kattene og er som sådan nært beslektet med løve, tiger og leopard, og er det største kattedyret på det amerikanske kontonentet.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Jaguaren ligner såpass på leoparden at den ofte forveksles med denne, selv om det er distinkte forskjeller mellom de. Jaguarens pels har et rosettmønster som kan påminne om leopardens, men rosettene er mer irregulære i formen og har dessuten små prikker innvendig. Grunnfargen er normalt blekgul-gulbrun, men i likhet med leoparden finnes det også sorte jaguarer. For å gjøre forvirringen komplett, kalles også disse for sort panter av mange. Også den sorte jaguaren ser ut til å være mer dominant i visse områder. Den mest slående forskjellen mellom jaguar og leopard er jaguarens større fysikk. Den har også et større hode og langt kraftigere framlemmer, samt en kjevestruktur som overgår alle andre kattedyr.
Jaguaren varierer i kroppslengde fra 110-190 cm, målt fra snutespiss til halerot. I tillegg kommer halen med ca. 46-76 cm. Skulderhøyden ligger normalt på ca. 80-100 cm og den veier ca. 50-120 kg. Hannen er gjerne betydlig større enn hunnen.
[rediger] Habitat
Jaguaren lever i et utvalg habitater, fra tett tropisk regnskog og krattskog til våtmarksterreng, småskog langs kysten. Av og til kan man også finne den i mer åpent lende, så lenge det er høyt nok gress eller berglendt nok til jakte. Den holder seg imidlertid gjerne i umiddelbar nærhet av vann og er dyktige svømmere. De er også gode klatrere, men ikke like dyktige som leoparden.
[rediger] Atferd og matvaner
Jaguaren er en ensom jeger. Den er hurtig, men ikke særlig utholdende. Den er kjent for å kunne klare seg på et område som er mindre enn 5 km i diameter. Om det er lite med byttedyr, kan den dekke et område på nær 350 km2.
Jaguaren jakter helst på mellomstore og store byttedyr i tusmørke, som f.eks. lokale hjorteslag, navlesvin, agouty og paca. Amazonasjaguaren fanger også fisk, frosk, skilpadde og små aligatorer. Det er også kjent at jaguaren kan være døgnaktiv til visse tider. I kontrast med andre store katter, som helst dreper ved kvelning, dreper jaguaren byttet med et kraftig bitt som penetrerer hodeskallen.
[rediger] Reproduksjon
Jaguaren er kjønnsmoden når den er 3 år. Paringstiden er helst tidlig på høstparten. I regnskogen i Amazonas parer imidlertid jaguaren seg hele året. Mora går drektig i ca. 93-110 dager og føder gjerne 1-4 unger årlig. Ungene fødes blinde og forlater ikke hula de 2 første ukene. Etter 6 måneder har de lært å jakte selv, men de blir gjerne hos mora til de er ca. 2 år gamle. Jaguarer kan bli omkring 22 år gamle, men det er mer vanlig at de dør i 12-16 års alderen.
[rediger] Systematikk
- Art: Panthera onca (jaguar, sort panter)
- Underart: Panthera onca arizonensis (Arizona (USA)-nordvest Mexico)
- Underart: Panthera onca centralis (Mellom-Amerika)
- Underart: Panthera onca goldmani (Yucatan i Mexico-nordre Guatemala)
- Underart: Panthera onca hernadesi (kyststrøk langs Mexicos vestkyst)
- Underart: Panthera onca onca (Orinoco og Amazonas regnskoger)
- Underart: Panthera onca palustris (Sør-Brasil, Argentina)
- Underart: Panthera onca paraguensis (Paraguay)
- Underart: Panthera onca peruviana (Bolivia, Peru, Ecuador)
- Underart: Panthera onca veraecrusis (Texas og Louisiana (USA)-Chiapas i Mexico)
[rediger] Annet
Jaguaren er kjent som en «menneskedreper», men i de fleste tilfeller kan ikke påståtte drap på mennesker dokumenteres. Forskere mener at det finnes ca. 15.000 jaguarer igjen i verden, men flere underater er truet av utryddelse. I dag finnes det ikke lenger ville jaguarer i USA, med unntak av et par stykker som av og til krysser grensen fra Mexico.
