Humant immunsviktvirus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Humant immunsviktvirus (fra eng. Human Immunodeficiency Virus), forkortet HIV, er et virus som angriper kroppens immunforsvar og fører til at sykdommen AIDS utvikles. Viruset ble første gang påvist i 1984.

I november 2003 antok man at det var over 54 millioner HIV-positive (smittede) mennesker over hele verden, 30% av dem i Afrika sør for Sahara. For Norges del er det registrert i overkant av 3 000 HIV-smittede (pr. november 2004), mens det årlig registreres 200–300 nye tilfeller.

[rediger] Smitte

Alle kan bli smittet av HIV-viruset, og smitten sprer seg først og fremst ved ubeskyttet samleie. Overføringen av viruset kan skje på tvers av kjønnene, men det har allikevel vært homofile menn som har vært mest utsatt. Faktisk sprer smitten seg lettere fra mann til kvinne enn omvendt, da HIV-viruset først og fremst finnes i større konsentrasjoner i sæden hos mannen. Analsex er også farligere enn vaginal sex, da slimhinnen i skjeden er tykkere, slik at det ikke så lett oppstår åpne sår under samleiet.

Som en del andre kjønnssykdommer kan smitten også overføres ved blodsmitte – eksempelsvis ved bruk av urene sprøyter, ved blodoverføring eller narkotikamisbruk, eller ved bruk av urene instrumenter i forbindelse med et kirurgisk inngrep. Smitte ved blodoverføringer skjer ikke i Norge i dag, da alt blodet som er blitt gitt etter 1985 er blitt HIV-testet.

Man finner også HIV-viruset i andre kroppsvæsker, som f.eks. spytt, urin, tårevæske og avføring. Mengden av viruset i disse væskene er vanligvis så små at det ikke er nok til å smitte.

[rediger] Påvisning

Tidligere var det vanlig å påvise HIV ved hjelp av antistoffer mot viruset. Det kan ta lang tid før kroppen danne slike antistoffer. Nyere tester reagerer imidlertid på både antigen (selve viruset) og antistoffer. Dermed er tiden mellom smitte og sikker påvisning drastisk redusert. En HIV-test er i dag relativ sikker tre uker etter smitte, og helt sikker seks uker etter smitte.

[rediger] Sykdomsforløp

Etter at kroppen har blitt smittet, går viruset til angrep på de hvite blodlegemene, som spiller en viktig rolle i kroppens immunforsvar. Det tar som regel mange år fra man blir smittet til immunforsvaret er så svekket at man utvikler AIDS. Da er imidlertid kroppens forsvarsfunksjoner så dårlige at man er veldig sårbar overfor infeksjoner og sykdommer som kroppen vanligvis ikke har noen problemer med å bekjempe.

[rediger] Symptomer

En som er blitt HIV-smittet trenger ikke å vise symptomer på smitten; HIV-infeksjonen kan være såkalt asymptomatisk, dvs. at den smittede verken har symptomer eller plager forbundet med smitten. En HIV-infeksjon kan deles opp i 4 stadier:

[rediger] Akutt

Kort tid (3–6 uker) etter at man er blitt smittet får noen en kortvarig sykdom som kan minne om kyssesyken. De vanligste symptomene er feber, hovne lymfeknuter og smerter i svelg. Andre symptomer kan være utslett, diaré, hoste og belegg på mandlene.

[rediger] Asymptomatisk

Etter de eventuelle akutte symptomene (over), går de fleste uten symptomer i det hele tatt i flere år. Noen utvikler imidlertid forstørrede lymfekjertler flere steder i kroppen.

[rediger] Symptomgivende

Senere, vanligvis etter mange år, kan den som er smittet føle flere og langt verre symptomer på kroppen; man kan gå ned i vekt og være plaget av både feber, nattesvette, tretthet, forstørrede lymfeknuter, diaré, soppinfeksjon i munnen, helvetesild, samt økende plager med utbrudd av herpes.

[rediger] AIDS

Hovedartikkel: AIDS

På dette stadiet er kroppens immunforsvar mer eller mindre totalt nedbrutt. Alvorlige infeksjoner, og noen former for kreft, og/eller sykdommer i hjernen, inntreffer.

[rediger] Behandling

Det finnes verken en vaksine, eller kur, mot HIV. Det finnes enkelte legemidler som klarer å holde viruset under kontroll for en tid, men de aller fleste HIV-positive utvikler etter hvert AIDS uansett behandling.

Det er imidlertid en del som har hatt smitten i kroppen veldig lenge – 10–20 år – uten at de har utviklet AIDS. Akkurat hvorfor dette skjer hos enkelte, er det dessverre ingen som vet.