Humanetikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Humanetikk eller human-etikk var den betegnelse Kristian Horn valgte på det etiske system og (etter hvert) livssyn som Human-Etisk Forbund ble dannet for å utvikle og formidle i en norsk sammenheng. Horn hentet sitt begrep om human-etikk fra den danske filosofen Harald Høffdings (1843-1931) hovedverk Etik fra 1887. Høffding var igjen inspirert av empirismen og utilitarismen (David Hume og John Stuart Mill), og vektla det såkalte «verferdsprinsippet» som grunnverdi.

Humanetikk kan ses som enten snevrere eller sammenfallende med det sekulære humanistiske livssyn. I internasjonal sammenheng finnes ikke et tilsvarende uttrykk og til engelsk oversettes gjerne humanetikk med secular humanism.

[rediger] Snever definisjon

Med utgangspunkt i en snever forståelse av humanetikk som grunnlaget for en etikk, vektlegges en rasjonell og menneskelig forankret etikk, altså en etikk som utvikler etiske posisjoner og standpunkter gjennom rasjonelle vurderinger og utledninger av den menneskelige erfaring. Humanetikken er også baserte på oppfatningen om at det finnes en felles, allmenn moral/etikk. Dette kommer til uttrykk i de fellestrekk som kan ses i mange religiøse og etiske systemer. For eksempel var Kristian Horn opptatt av å vise hvor utbredt «den gyldne regel» er i mange religioner: «Du skal gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg», eller negativt formulert: «Du skal ikke gjøre mot andre det du ikke vil andre skal gjøre mot deg.»

[rediger] Vid definisjon

Dersom man anlegger et videre perspektiv og ser humanetikken som et mer omfattende livssyn hvor også andre elementer enn bare etikken vektlegges, blir selve benevnelsen mer problematisk. Uttrykket blir for snevert til å fange inn at et livssyn omfatter mer enn bare en etikk. Kristian Horn vurderte da også å kalle det ideologiske grunnlaget for Human-Etisk Forbund for humanisme, men valgte humanetikk fordi 'humanisme' i en norsk sammenheng også ble brukt i sammenstillingen «kristen humanisme». Dette er ikke ukjent i andre deler av verden heller, men selv om 'humanisme' også brukes i flere sammenhenger internasjonalt, har ordet «humanisme» i voksende grad kommet til å benevne det humanistiske livssyn, særlig i den engelskspråklige verden.

Ikke minst dette er bakgrunnen for at Human-Etisk Forbund i dag i de fleste offisielle sammenhenger bruker benevnelsen «humanisme» for å understreke tilhørigheten til den internasjonale humanistbevegelsen. I denne sammenheng blir «humanetikk» også å forstå som synonymt med «humanisme». En konsekvens av dette er at på sitt landsmøte i 2005 vedtok Human-Etisk Forbund også å kalle alle sine seremonier for «humanistiske».