Hermann Göring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Møtet mellom Hermann Göring og de svenske prins Gustaf Adolf og kong Gustav V i Berlin 1939 er et typisk eksempel på svensk tyskvennlighet før og under andre verdenskrig.

Hermann Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg (selvmord)) var en tysk politiker og flyveress. Han var blant annet riksdagsrepresentant for nazist-partiet NSDAP 1928, ordfører i den tyske riksdagen 1932, feltmarskalk 1938, riksmarskalk 1940 og sjef for det tyske luftforsvaret, Luftwaffe.

[rediger] Liv og karriere

Göring var flyveress fra første verdenskrig. Tidlig på 1920-tallet ble han medlem av NSDAP og leder av Sturmabteilung (SA). Etter det mislykkede ølkjellerkuppet måtte han reise utenlands. Han reiste til Danmark og Sverige og tok på seg ymse oppdrag som flyver. I Sverige møtte han den svenske adelsdamen Karin von Kantzow (f. Fock, 1888-1931). De giftet seg i 1922. Göring giftet seg på nytt i 1935 med skuespillerinnen Emmy Sonnemann. Sammen fikk de datteren Edda (f. 1938). Göring var en stund lagt inn på mentalsykehus på grunn av morfinmisbruk. Grunnen til misbruket skal være skuddskader han fikk under ølkjellerkuppet.

Etter Hitlers maktovertakelse i Tyskland i 1933 ble Göring utnevnt til luftfartsminister. Han ble også utnevnt til riksskogmester og riksjegermester. Andre titeler inkluderte riksmarskalk, ministerpresident og innenriksminister i Preussen. Göring likte å smykke seg med fine titeler og flotte uniformer. Han var også særdeles ærekjær. Mange regnet Göring som nummer to i Tyskland etter Hitler.

Etter at krigslykken snudde seg ble Göring stadig mer i unåde. Blant annet var det hans katastofale strategier under slaget om Storbritannia i 1940. Dessuten hadde Göring vært en forkjemper for ME-110 jagerflyet som viste seg å være underlegent de mindre jagerflyene. Hitler betraktet Göring som lat og korrumpert av sin overdådige og usunne livsstil.

I 1941 hadde Hitler bestemt at Göring skulle etterfølge ham som Tysklands Fører dersom Hitler skulle dø eller på annen måte bli satt ut av spill. Da Hitler ble værende i det beleirede Berlin mot slutten av april 1945, sendte Göring følgende telegram til Hitler der han minnet Tysklands Fører om denne avtalen:

«Min Fører! Er De, i betraktning av Deres beslutning om å bli i Festning Berlin, enig i at jeg umiddelbart overtar den totale ledelse av Riket, med full handlefrihet innenlands og utenlands, som Deres etterfølger? Hvis intet svar er mottatt innen klokken 22.00 i kveld, vil jeg gå ut fra at De har mistet Deres handlefrihet, og jeg vil da handle til beste for vårt land og vårt folk. De vet hva jeg føler for Dem i denne alvorligste stund i mitt liv. Jeg mangler ord for å uttrykke det jeg føler. Måtte Gud beskytte Dem og bringe Dem hit.
Deres hengivne, Hermann Göring»

Martin Bormann lykkes i å overbevise Hitler om at dette var et forsøk fra Göring på å avsette ham som Fører. En rasende Hitler beordret Göring arrestert og fratatt alle stillinger, verv og utmerkelser.

Göring bygget et slott utenfor Berlin som ble kalt for Karinhall. På slottet samlet han plyndrede skatter fra okkuperte lands museer. I 1945 sprengte Göring slottet for at skattene ikke skulle falle i hendene på sovjetiske styrker.

[rediger] Rettsak og død

Fra Nürnbergprosessen etter krigen: Hermann Göring helt ytterst i fremste rekke bed siden av Rudolf Hess og Joachim von Ribbentrop.

Helt på tampen av krigen ble Göring tatt til fange av styrker fra den amerikanske hær. Göring ble tiltalt i 1945 under Nürnbergprosessen og ble i 1946 dømt til døden ved henging. Göring hadde likevel ikke tenkt å dø for bøddelens hånd. For på et ukjent sted i fengselscellen oppbevarte han en cyanidampull gjemt i en patronhylse. Han ventet imidlertid i det lengste med å gjennomføre selvmordet. 15. oktober 1946 forstod han at henrettelsen ville skje i løpet av kommende natt. Den kvelden lå Göring i sengen, for det meste urørlig, vel vitende om at han hele tiden ble overvåket gjennom celledørens kikkhull. Kl. 22.44 valgte Göring å bite over ampullen, og det kom raskt dype stønn fra mannen idet giften gjorde sin virkning. Celledøren ble da umiddelbart låst opp og det ble gjort iherdige forsøk på å hindre at giften tok livet av Göring, men personalet innså fort at han var døende. På Görings lik ble det funnet tre avskjedsbrev, to av dem med et hånlig innhold.

Henrettelsen av de øvrige ti dødsdømte ved Nürnberg ble forsinket som følge av selvmordet, og det ble i stedet Joachim von Ribbentrop som først ble ført til galgen, kl. 01.30 16. oktober 1946.

Trolig var det en amerikansk løytnant som hadde gitt Göring giftampullen, i bytte mot gaver.