Hellebard
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En hellebard er et skaftvåpen for to-håndsgrep som var i utstrakt bruk i det 14. og 15. århundre. Ordet kommet muligens fra de tyske ordene halm (stamme) og barte (øks). Det er også mulig at ordet er avledet fra hellebaard som betyr helvetesbart på nederlandsk. Hellebarden består av et økseblad med en spydspiss på enden av et langt skaft. Det hadde ofte en hake på baksiden av øksebladet for å få tak i kavallerister i rustning.
Hellebarden var billig å lage med flerbruksmuligheter i kamp. Lengden gjorde det mulig å beskytte seg mot spyd og lanse, spydet holdt sverdkrigere på avstand og haken kunne brukes for å dra krigere i rustning over ende. Øksebladet var for å kutte ubevæpnete motstandere samt hester.
Hellebarder var hovedvåpenet for de tidligere sveitsiske hærene i det 14. århundre. Senere tok sveitserne også i bruk lanser for bedre å beskytte seg mot angrep fra ryttere, med hellebarder brukt for midlere avstander og korte sverd ("Katzbalgere") for nærkamper.
Hellebarden er fortsatt det seremonielle våpenet til Sveitsergarden i Vatikanet.
Varianter av hellebarder:
- Godendag
- Hippe
- Scorpion
Andre våpen som noen ganger regnes som hellebarder:
- Bisento
- Lochaber Axe (Jeddart axe)
- Naginata
- Pollaxe
- Bill hook
- Ji
