Hades
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hades (fra gresk: ᾍδης - Hadēs eller Ἅιδης - Háidēs) (usett) betyr i den greske mytologien både dødsriket og herskeren av denne underverdenen. Hades var altså dødsguden i den greske mytologien. Han var en eldre bror av Zevs, tordenguden, som regjerte på Olympos. Hades hadde en kone som het Persefone.
Den tilsvarende romerske guden var Pluto, Dis Pater eller Orcus. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen.
[rediger] Hades i Bibelen
Det greske ordet hades oversettes med «dødsriket» og «helvete» i de fleste bibeloversettelser. Ifølge Jesu lignelse om «den rike mann og Lasarus» er Hades et sted med pine:
Da han slo øynene opp i dødsriket [hades], der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 'Far Abraham,' ropte han, 'forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen. –Lu 16:23-4.
Men ifølge apostelen Peter var Jesus selv i Hades etter korsfestelsen:
...vår stamfar David.. [så] inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket [hades], og det var hans kropp som ikke skulle gå til grunne. Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. –Apg 2:29–32.
Man kan derfor diskutere hvordvidt lignelsen om Lasarus skal oppfattes som å beskrive hades som et sted med bevissthet og bokstavelig pine. Lignelsen inneholder da også flere bilder som vel ikke tolkes bokstavelig: Den som er i pine i Hades, kan få lindring ved å dryppe litt vann på tungen; han kan dessuten kommunisere med de som har fått en mer begunstiget plass etter døde, nemlig på Abrahams fang.
[rediger] Det gamle testamente
Dødsriket eller Hades i Det nye testamente tilsvarer det hebraiske Sheol i Det gamle testamente.