Gregorius av Tours
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sankt Gregorius av Tours (ca 538–17. november 594) var en gallo-romersk historiker og biskop av Tours, noe som gjorde ham til øverste leder av kirken i Gallia. Han er den viktigste samtidige kilden for merovingernes historie. Hans viktigste verk var hans Decem Libri Historiarum eller ti bøker med historie, bedre kjent som Historia Francorum, «frankernes historie», en tittel som ble gitt av senere krønikeforfattere, men han er også kjent for sin troverdige berettelser om helgeners mirakler, særlig fire bøker med miraklene til Martin av Tours. St Martins grav var viktig i det 6. århundre, og Gregorius forfatterskap hadde det praktiske aspektet med å gjøre kjent denne svært organiserte kultusen. Gregorius deler den galliske appetitten for mirakuløse hendelser, dess mer utrolig, dess mer spennende.
Innhold |
[rediger] Liv
Gregorius var født i det øvre sjiktet av det gallo-romersk samfunnet i Clermont i Auvergne-regionen i det sentrale Gallia. Han forteller oss selv at han på begge sider var av senatorrang. Av de atten biskopene av Tours før ham, var alle unntatt fem i slekt med ham. Han tilbrakte nesten hele hans karriere i Tours, selv om han reiste så langt som Paris. Den røffe verdenen han levde i var på kanten av antikkens døende verden og de nye barbariske kulturene i det tidlige middelalderske Europa («Den mørke middelalder» ifølge historikere i det 19. århundre). Gregorius levde også på grensen mellom den frankiske kulturen til merovingerne i nord og den gallo-romerske kulturen i det sørlige Gallia.
I Tours kunne ikke Gregorius vært bedre plassert til å høre alt og møte alle med innflytelse i den merovingiske kulturen. Tours lå ved vannveien til den seilbare Loire. Fem romerveier gikk ut fra Tours som lå på hovedfartsåren mellom det frankiske nord og Aquitania med Hispania bortenfor. I Tours hadde den frankiske innflytelsen i nord og den gallo-romerske innflytekse i sør sitt viktigste kontaktpunkt. Som sentrum for den populære kulten rundt St Martin, var Tours et valfartssted for pilegrimer, sykehus og politisk tilfluktssted som viktige ledere flyktet til under voldelighetene og omveltningene til den merovingiske uordenen.
Gregorius hadde personlige relasjoner med fire frankerkonger, Sigibert I, Chilperik I, Guntram og Childebert I, og han kjente personlig de fleste ledende frankerne.
[rediger] Forfatterskap
Historia Francorum er et verk på ti bøker. Bøkene I til IV gjenforteller verdenshistorien fra skapelsen, men beveger seg raskt til kristningen av Gallia, konverteringen til frankerne og erobringen av Gallia under Klodvig og den mer detaljerte historien til de frankiske kongene ned til Sigiberts død i 575. På dette tidspunktet hadde Gregorius vært biskop av Tours i to år.
Den andre delen, bøkene V og VI, stopper med Chilperiks død i 584. I løpet av årene som Chilperik holdt Tours, var relasjonen mellom ham og Gregorius svært spent. Etter å ha hørt rykter om at biskopen av Tours hadde baksnakket hans kone, arresterte Chilperik Gregorius og førte ham for retten anklaget for forræderi, en anklage som truet både Gregorius sitt virke som biskop og hans liv. Den mest flytende delen av Historia er det avsluttende kapittelet i bok VI, hvor Chilperiks karakter oppsummeres som usympatisk.
Den tredje delen som består av bøkene VII til X, omhandler hans økende personlige beretning frem til år 591. En epilog ble skrevet i 594, året da Gregorius døde.
En må bestemme seg for når en leser Historia Francorum om dette er en kongelig historie og om hvorvidt Gregorius skrev for å blidgjøre sine beskyttere. Det er mulig at et kongelig frankisk hus blir mer generøst nehandlet enn andre. Han var også en katolsk biskop og hans beretninger avslører syn som er typisk for noen i hans posisjon. Hans syn på oppfattede farer fra arianismen, som fremdeles var sterk blant vestgoterne, fikk ham til å sette Historia inn i en detaljert forklaring av hans ortodokse syn på Kristus' natur. Hans harde kritikk av hedninger og jøder bør sees i tidens kontekst. Selv om han hadde lest Virgil, formaner han oss at «Vi skulle ikke sammenligne oss med deres løgnaktige fabler, slik at ikke også vi faller under dommen av evig død.»
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Primærkilde
- Historia Francorum (den orginale, komplette teksten, på latin)
