Gjest Bårdsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gjest Bårdsen

Gjest Bårdsen (Sogndalsfjøra) (døpt 13. april 1791, død 13. mai 1849) var en norsk forbryter og forfatter, kjent for sine mange rømninger fra arresten.

Han var fra Sogndalsfjøra i Sogndal. I 1827 ble han idømt livsvarig straffarbeid og hensatt i Akershus slott. I fangenskap forfattet han blant annet selvbiografien Gjest Baardsen Sogndalsfjærns Levnetsløb (1835, tre bind), hvor han i stor grad konstruerte en versjon av sitt eget liv som romantisk og ridderlig rettferdig gentlemanstyv. Han skrev også en bok om fantespråket og en utredning om fangelivet. Han ble benådet i 1845. Resten av livet reiste han omkring og solgte bøkene sine. Gjest Bårdsen døde i Bergen og var da titulert som «Boghandler».

I 1939 regisserte Tancred Ibsen en romantisk fremstilling av ham i filmen Gjest Baardsen.

[rediger] Tradisjonen om Gjest Baardsen

Norsk Folkeminnegransking har dokumentert en tradisjon om Gjest, som må ha vokst fram i årene etter at han ble satt på festningen. Her fremstår han som en folkets mann, som ligger i stadig konflikt med øvrigheten. Når vi ser folketradisjonen fra dansketiden samlet, finner vi ofte et bilde av griske futer og lensmenn som legger tunge skatter på småkårsfolk. I novelleeventyrene og småstubbene hos Asbjørnsen og Moe er dette trekket fremtredende. Gjest ble raskt et symbol på vanlige folks kamp mot urettferdig skattlegging, og vant et rykte i folketradisjonen som en norsk Robin Hood. Mange av fortellingene om ham handler dermed om hvordan han lurer lensmenn og futer for pengene, og gir dem tilbake til dem som trenger dem. Forøvrig finnes det en rekke historier om hvordan han greidde å slippe fra arresten. Tancred Ibsens film bruker disse fortellingene i rikt monn.

Gjest Baardsen levde og virket i en oppbruddstid for Norge, og kan ha samlet opp i seg sagntrekk som passer godt i samtiden. De største bragdene hans forekommer i årene rett etter 1814, mens det danske embedsveldet fremdeles satt godt igjen på norske bygder.