Funksjonshemning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Funksjonshemning eller handikap er nedsatt arbeids- eller tilpasningsevne på grunn av psykiske eller fysiske årsaker, ulemper, lyter eller mangler.

Som hovedkategorier funksjonshemning regnes som regel følgende tre grupper: Orienterings- og bevegelseshemning, samt sittehemning. Med orienteringshemmet person menes person som på grunn av sansetap, for eksempel synshemning, hørselshemning, psykisk utviklingshemning eller former for lesevansker (kognitive funksjoner), har problemer med å orientere seg i det fysiske miljø når det ikke er spesielt tilrettelagt (for eksempel ved hjelp av lys, farger, kontraster og materialbruk, akustikk eller skilting). Med bevegelseshemning menes flere former for funksjonshemninger, for eksempel gangbesvær og hjerte- og lungelidelser. Med sittehemning menes redusert sitteevne. En person som lider av sittehemning kan ikke sitte mer enn kort tid eller kan ikke sitte i det hele tatt. Dette er først og fremst en lidelse som rammer personer med alvorlige ryggproblemer. Sitte- og liggemuligheter for sittehemmede er en del av tilgjengeligheten for funksjonshemmede. Enkelte trenger mer ryggvennlige stoler for å kunne sitte. Smertene forårsaker sittehemning ved at smertene blir så intense at sitting enten må begrenses eller fullstendig unngås.

Det har skjedd en utvikling i forståelsen av begrepet funksjonshemning de siste tiår. ^[1] Det tradisjonelle synet har vært at funksjonshemning er en egenskap ved individet. Synet bygget på en biologisk/medisinsk forståelse av funksjonshemning, der funksjonshemningen ble ansett som et resultat av individuelle, biologiske forhold knyttet til sykdom, skade eller lyte. Ut fra dette synet skulle funksjonshemning møtes med medisinsk behandling og rehabilitering, for om mulig å «rette» individets problem.

Dette synet har lenge møtt betydelig kritikk. Kritikken er rettet mot at det biologisk/medisinske synet ikke tar hensyn til at omgivelsene har avgjørende betydning for om et biologisk eller medisinsk forhold medfører en hemning. Samfunnets utforming og den konkrete situasjonen vil være bestemmende for i hvilken grad den enkelte opplever å være funksjonshemmet. En rullestolbruker er mindre funksjonshemmet i et miljø uten trapper, en blind er ikke funksjonshemmet når hun snakker i telefonen, og en sittehemmet er mindre funksjonshemmet når det er benker å ligge på i et lokale. Funksjonshemning er med andre ord ikke bare knyttet til individuelle egenskaper og biologiske forhold, men også i større eller mindre grad til situasjonen og omgivelsene. Denne relasjonelle forståelsen gjenspeiles i økende grad i definisjonen av funksjonshemning i offentlige dokumenter. I St.meld. nr. 40 (2002-2003)«Nedbygging av funksjonshemmende barrierer», defineres funksjonshemming slik:

«Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon.» Funksjonshemning er med andre ord ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i et individs møte med samfunnet. Utvalget slutter seg til hovedtrekkene i denne forståelsen av funksjonshemning.

Innhold 1 Funksjonsnedsettelse 2 Verdens Helseorganisasjons klassifisering 3 Kjente funksjonshemmede personer 4 Se også 5 Eksterne lenker 6 Referanser

[rediger] Funksjonsnedsettelse

Etter denne forståelsen beskriver begrepet funksjonshemning altså ikke individuelle kjennetegn eller egenskaper. I norsk sammenheng er derfor begrepet funksjonsnedsettelse eller nedsatt funksjonsevne introdusert, som en betegnelse på visse individuelle biologiske eller medisinske forhold. I den nevnte stortingsmeldingen legges følgende forståelse av nedsatt funksjonsevne til grunn:

«Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer.» Begrepene funksjonsnedsettelse og redusert funksjonsevne anses for å være synonyme med nedsatt funksjonsevne.

[rediger] Verdens Helseorganisasjons klassifisering

Verdens helseorganisasjon (engelsk World Health Organization, WHO) har utarbeidet en klassifisering, International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF), som er ment å tjene som analyseverktøy både ved behandling, forskning og ved utformingen av politikk. ICFs arbeid bygger på at funksjonshemming er et komplekst fenomen som ikke kan forklares ved hjelp av en rent medisinsk modell, og heller ikke forstås ut fra en rent sosial modell basert på at funksjonshemming utelukkende er samfunnsskapt:

«Disability is a complex phenomena that is both a problem at the level of a person’s body, and a complex and primarily social phenomena. Dis­ability is always an interaction between features of the person and features of the overall context in which the person lives, but some aspects of disability are almost entirely internal to the person, while another aspect is almost entirely external.»

Ifølge ICF består funksjonshemning av tre elementer: funksjonsnedsettelse («impairment»), aktivitetsbegrensning («activity limitation») og deltak­elsesbegrensning («participation restriction»). Både individuelle forhold og samfunnsforholdene som omgir individet, er faktorer som på ulik måte påvirker disse elementene.

Funksjonsnedsettelse er ifølge ICF problemer i kroppsfunksjon eller struktur, som avvik eller tap. Funksjonsnedsettelser er et biologisk/medisinsk forhold, som er knyttet til en del av individet. Med andre ord tilsvarer funksjonsnedsettelse det man etter den biologisk/medisinske forståelsen tidligere kalte funksjonshemning.

Aktivitetsbegrensning er ifølge ICF vanskeligheter et individ kan ha med å utføre bestemte aktiviteter. Aktivitetsbegrensning er en mulig individ­uell følge av funksjonsnedsettelsen, men trenger ikke nødvendigvis oppstå. Dette elementet er knyttet til individet i sin helhet, og individets egenskap­er.

Deltakelsesbegrensning er ifølge ICF problemer et individ kan oppleve i sin livsutfoldelse. Samfunnets holdninger, fysiske og sosiale miljø vil spille en viktig rolle for om en person med nedsatt funksjonsevne, og eventuelt med aktivitetsbegrensning, opplever deltakelsesbegrensning. Deltakelsesbegrensning dreier seg om individet i møte med samfunnet.

[rediger] Kjente funksjonshemmede personer

• Dagfinn Enerly– bevegelseshemmet på grunn av nakkebrudd i fotballkamp
• Cato Zahl Pedersen – ble profesjonell idrettsutøver etter skade i høyspentulykke
• Franklin Roosevelt – bevegelseshemmet på grunn av polio
• Ludwig von Beethoven – døv i sine senere år
• Stevie Wonder – blind
• Helen Keller – døv og blind
• Stephen Hawking – lam

[rediger] Se også

• Paralympiske leker
• Handikapp-parkering

[rediger] Eksterne lenker

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
• Norges Handikapforbund
• Ryggforeningen i Norge
• Handicapsiden.no Portal for handikappede og funksjonhemmede og for folk flest
• Frambu-Senter for sjeldne funksjonshemninger
• Cerebral palsy causes

[rediger] Referanser

1. ^ NOU 2005: 8 - utredning om «Likeverd og tilgjengelighet»