Flora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flora har flere betydninger.

Flora er den nest største kommunen i Sogn og Fjordane fylke og ligger helt ute ved kysten av fylke. Den grenser i nord mot Bremanger og i øst mot Gloppen og Naustdal. Sør for Førdefjorden ligger Askvoll.

Innhold 1 Geografi 1.1 Elver, fjorder, fjell og vatn i Flora 2 Skoler 3 Næringsliv 4 Tusenårssted 5 Kjente floraværinger 6 Severdigheter 7 Byer 8 Bygder 9 Øysamfunn 10 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Flora er den mest folkerike kommunen i fylket, med knappe 4 innbyggere mer enn Førde. Kommunen strekker seg fra Ålfotbreen i øst til havet i vest. Her er en skjærgård med et mylder av små og store øyer og et innland med brusende elver, vakre fjelltopper og stille vann. Kommunen er et eldorado for naturopplevelser, båtliv, jakt og fiske.

[rediger] Elver, fjorder, fjell og vatn i Flora

• Endestadvatnet

• Håsteinen

• Høydalsnipa

• Skålefjell

• Norddalsfjord

[rediger] Skoler

• Askrova skule
• Batalden skule
• Brandsøy skule
• Eikefjord barne- og ungdomsskule
• Flora ungdomsskule
• Florø barneskole
• Krokane skule
• Rognaldsvåg skule
• Solheim skule
• Standal skule
• Steinhovden skule
• Svanøy skule
• Torvmyrane skule
• Årebrot skule
• Flora Videregåande Skule

[rediger] Næringsliv

I et halvt hundreår var det store skipsverftet bærebjelken i Flora-samfunnet. Fra midten av 1980-talet har Florø vært «oljebyen» med fylkets eneste oljebase. Florø by ble grunnlagt i 1860, og var senter for de eventyrlige sildefiskeriene. I de siste årene har Florø fått en sentral plass i norsk oppdrettsnæring.

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er det nye torget. Kommunen arrangerte først en markering 1. januar 2000 og hadde en ny stor torgfest med åpning av det nye torget 14. mai 2005. Torget er i bruk ved en rekke små og store arrangementer.

[rediger] Kjente floraværinger

• Kong Eirik Blodøks (ca. 895-954)
• Johan Ernst Welhaven Sars (1835-1917)
• G.O. Sars (1837-1927)
• Thor Solberg (1893-1967)

[rediger] Severdigheter

Diabasgruvene er trolig Norges eldste industrisamfunn. På halvøya som stikker ut mellom Eikefjorden og Høydalsfjorden ligger Stakaldeneset. Du ser neset fra riksvei 5, like vest for Sundefjelltunnelen. Her oppdaget amatørarkeologen Svein Brandsøy i 1978 eit steinbrudd fra steinalderen. I ei dyp renne som går tvers over neset i 600 meters lengde, fant han rester etter gruvedrift på den grågrøne steinarten diabas, som ble benyttet til redskap av steinalderfolket. Både i selve gruva, ved stranda og i andre lokale verksteder m.a. i Brandsøy har en funnet mengder av steinavslag og rester etter vraka redskapsemner. Virksomheten har hatt stort omfang, og kan med rette kallest Norges første og avgjort lengstlevende industrisamfunn. Før dette funnet, regnet en med at bosetterne langs norskekysten fikk grønsteinsemnene sine bare frå et steinbrudd på Bømlo. Nå viste det seg at diabastypen fra bruddet på Stakaldeneset hadde vært i omsetning langs hele Vestlands- og Trøndelagskysten for 8-9000 år siden og fram til ca. 2000 år f.Kr. For oppdaginga av steinaldergruva fekk Svein Brandsøy Fylkeskulturprisen i 1985.

[rediger] Byer

• Florø

[rediger] Bygder

• Eikefjord
• Stavang

[rediger] Øysamfunn

• Kinn
• Rognaldsvåg
• Svanøy
• Batalden

[rediger] Eksterne lenker

• Flora Kommune
• Floranett.no
• Floraportalen.net
• Kultur i Flora på kart fra Kulturnett.no