Firkantfolket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Firkantfolket er en betegnelse som kan brukes om et folkeslag som enten er fysisk firkantet, eller som oppfører seg «firkantet». Firkantet oppførsel tilsier noe i retning av å være vanskelig og lite fleksibel. I enkelte tilfeller kan det å være formell oppfattes som firkantet.

[rediger] Donald Duck og firkantfolket

Et eksempel på folk som er fysisk firkantet, er «firkantfolket» i en Donald Duck-tegneserie.

Firkantfolket dukker opp i historien «Eggemysteriet», som Carl Barks var opphavsmannen til (orginalens tittel: «Lost in the Andes», Donald Duck Four Color no. 223, april 1949).

I Andeby museum faller en firkantet stein i gulvet mens 4. assisterende vaktmester Donald tørker støv. Det viser seg at det ikke er en stein, men et 100 år gammelt firkantet egg. Etter det man vet, kom «steinen» fra Andesfjella.

Donald og nevøene Ole, Dole og Doffen drar på ekspedisjon til de innerste avsidesliggende Andesfjellene. I en dyp dal legger de merke til at det meste er firkantet. Plutselig kommer det en merkelig person som synger. Han har firkantet hode og firkantet nese. I den norske oversettelsen synger han: «På Vossevangen der vil eg bu, der veks det kløver yver heia». I den amerikanske versjonen synger han sørstatshymnen «Dixie»; Oh, ah wish ah was in Dixie! Hooray! Hooray!

Til å begynne med forstår ikke Donald & Co. hva firkantmannen synger, men etter hvert skjønner de at målformen er nynorsk med preg av "vossamaol". Det viser seg at professor Tron Dreyerdal bodde i dalen fra 1863 til 1868. Han kom opprinnelig fra Voss i Norge, og lærte firkantfolket å snakke nynorsk med vossedialekt. I tillegg lærte han dem å sette pris på alt som har med Voss å gjøre. Firkantfolket bor i den firkantede byen Gufseplassen.

Tegneserien ble utgitt i Norge våren 1963, og ble mye omtalt på grunn av bruken av nynorsk i oversettelsen. Bladet Donald Duck blir i Norge utgitt på bokmål, og innslaget av nynorsk vakte oppsikt. På en måte gikk firkantfolket og «Eggemysteriet» inn i den norske språkstriden. Av enkelte nynorskfolk ble det tatt ille opp at nynorsk ble skildret som knapt forståelig, og i det i tillegg ble knyttet til et merkverdig folkeslag i avsidesliggende strøk. Slik kan man si at nynorsk ble latterliggjort.

I ettertid har «Eggemysteriet» blitt en tegneserieklassiker, og leserne kåret den til den beste Donald-historien i norsk sammenheng. Den er uansett den mest omtalte Donald-historien i Norge.

[rediger] Litteratur

• Gisle, Jon: Donaldismen : et muntert-vitenskapelig studie over Donald Duck og hans verden, Oslo 1973.
• Schetne, Heidi: Fra sørstatsdialekt til vossamaol, Bergens Tidende 12. juli 2003.