Ferrari
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ferrari er en italiensk sportsbilprodusent basert i Maranello, Italia. Fabrikken ble stiftet av Enzo Ferrari i 1929 som Scuderia Ferrari, og selskapet bygget racerbiler og sponset sjåfører før de startet produksjon av gategodkjente biler i 1946 som Ferrari S.p.A.. Gjennom historien har selskapet deltatt aktivt i racing, spesielt i Formel 1, hvor Ferrari har hatt stor suksess, spesielt på 1950- og 60-tallet og sent på 1990-tallet.
Etter mange år med økonomiske problemer solgte Enzo Ferrari selskapets sportsbilavdeling til Fiat-gruppen i 1969 for å sikre økonomisk styrke i fremtiden. Ferrari selv beholdt kontrollen over racingavdelingen frem til sin død i 1988 i en alder av 90 år.
Innhold |
[rediger] Historie
- Se også:
- Enzo Ferrari - mannen bak Ferrari
[rediger] 1929-1946
Enzo Ferrari hadde aldri planlagt å produsere gatebiler da han startet Scuderia Ferrari i Modena i 1929 for å sponse amatørførere. Ferrari trente flere førere i Alfa Romeo-biler frem til 1938, da han ble ansatt av Alfa som leder for deres racingavdeling.
I 1940 ble Alfa Romeo tatt over av myndighetene på grunn av 2. verdenskrig. Enzo Ferraris avdeling var så liten at den ikke ble påvirket av dette. Fordi han var hindret fra å delta i racing i flere år fremover ble Scuderia i en kort periode Auto Avio Costruzioni Ferrari, en produsent av maskindeler og luftfartkomponenter. Under navnet SEFAC (Scuderia Enzo Ferrari Auto Corse) produserte faktisk Ferrari én racerbil, Ferrari Tipo 815, i denne perioden, noe som dermed var Ferraris første egne bilmodell (den debuterte i Mille Miglia-løpet i 1940], men på grunn av den 2. verdenskrig fikk den ikke særlig konkurranse. I 1943 flyttet Ferrari-fabrikken til Maranello, hvor den fortsatt ligger. Fabrikken ble bombet i 1944, og bygget opp igjen i 1946. Helt frem til Enzo Ferraris død var bilfabrikken lite mer enn en inntektskilde for hans store lidenskap, racing.
Scuderia Ferrari betyr direkte oversatt Ferraris stall; i betydningen Team Ferrari.
[rediger] 1945-
Den første Ferrari-modellen for gatebruk var 125 S i 1947. Den var utstyrt med en 1,5 liters V12, og Enzo bygget kun gatemodeller for å skaffe kapital til Scuderia. Selv om hans vakre og raske biler fort skaffet seg et godt rykte mislikte Enzo kundene sine sterkt, som han mente kun kjøpte bilene for den status de ga, og ikke ytelsene deres. På et tidspunkt var bilene fra det spanske selskapet Pegaso raskere enn Enzo Ferraris biler, men dette selskapet sluttet senere med sportsbilproduksjon.
Ferraris gatebiler har lenge vært et symbol for de rike og vellykkede. Pininfarina har designet svært mange av modellene, og andre designhus som har vært involvert er blant andre Scaglietti, Bertone, Carrozzeria Touring, Ghia og Vignale.
I 2005 fikk fire universiteter tilbud om å utvikle Ferraris fremtidige modellprogram i en konkurranse kalt 'Ferrari Concepts of the Myth'. 20 vinnere fikk vise frem sine konsepter i skala 1:4 og presentere sitt arbeid til styret i Ferrari, som ga tre vinnere muligheten til å arbeide for Ferraris designstudio i Maranello.
Per 2006 eier Fiat-gruppen 85% av Ferrari, Mubadala 5% og Enzos sønn, Piero Ferrari eier 10%.
[rediger] Racing
Enzo Ferraris store lidenskap, til tross for den aktive produksjonen av gatemodeller, var hele tiden racing. Hans racingteam startet som en uavhengig sponsor for førere av forskjellige biler, men ble snart Alfa Romeos eget racingteam. Etter at Ferrari forlot Alfa begynte han å designe og produsere sine egne biler, og Ferrari-teamet dukket første gang opp i racing etter 2. verdenskrig.
I 1949 tok Luigi Chinetti Ferraris første seier i motorsport med en Model 166M, i 24-timersløpet i Le Mans. Chinetti kjørte bilen i hele løpet, med unntak av 20 minutter. Snart ble Chinetti Ferrari-forhandler i USA, og etablerte North American Racing Team, Ferraris offisielle racingavdeling i USA. Denne forhandleren skal ha holdt liv i Ferrari i mange år, på grunn av salget til rike amerikanere som Briggs Cunningham, som kjøpte den første bilen Chinetti solgte gjennom sitt forhandlernettverk.
Ferraris racingteam stilte til start i verdensmesterskapet i Formel 1 allerede det første året, i 1950. José Froilán González sørget for teamets første seier i 1951.
Alberto Ascari ga Ferrari sin første førertittel ett år senere. Ferrari er det eldste teamet som fortsatt deltar i mesterskapet, og ikke minst det teamet med størst suksess. Teamet har nesten samtlige Formel 1-rekorder. Per 2005-sesongen har teamet 14 World Drivers Championship-titler (Formel 1-sesongene i 1952, 1953, 1956, 1958, 1961, 1964, 1975, 1977, 1979, 2000, 2001, 2002, 2003 og 2004), 14 World Constructors Championship-titler (Sesongene 1961, 1964, 1975, 1976, 1977, 1979, 1982, 1983, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003 og 2004), 179 seire, 3,445 og et halvt poeng, 544 pallplasseringer, 174 pole position-starter, 11,182 runder i ledelse og 180 raskeste runder i 1,622 løp kjørt.
Viktige Ferrari-førere inkluderer blant andre Tazio Nuvolari, Juan Manuel Fangio, Luigi Chinetti, Alberto Ascari, Phil Hill, Olivier Gendebien, Mike Hawthorn, Peter Collins, John Surtees, Jacky Ickx, Mario Andretti, Niki Lauda, Jody Scheckter, Gilles Villeneuve, Gerhard Berger, Nigel Mansell, Alain Prost, Jean Alesi og Michael Schumacher.
Førere i Formel 1-sesongen 2006: Michael Schumacher og Felipe Massa. Førere i Formel 1-sesongen 2007: Felipe Massa og Kimi Räikkönen.
[rediger] Liste over modeller
Frem til midten av 1990-tallet benyttet Ferrari seg av et tretalls-system basert på motorvolum:
- Modeller med V6 og V8-motorer benyttet seg av det totale motorvolumet (i desiliter) for de første to sifrene, og antallet sylindre for tredje siffer. Derfor var 206 en 2.0 liters V6, mens 348 var en 3.4 liters V8.
- Modeller med V12 benyttet seg av motorvolumet (i kubikkcentimeter) av én sylinder. Ergo hadde den berømte 365 Daytona en 4 380 ccm V12-motor.
- Modeller med boxer-motor benyttet seg av motorvolumet i liter. Ergo var 512BB en fem liters boxermotor med tolv sylindre. Unntaket er Ferrari 365 GT4 BB, som var utstyrt med en boxermotor, men navngitt etter V12-prinsippet.
De fleste Ferrari-modeller ble også gitt navn etter karosseriformen, vanligvis etter følgende mønster:
- M (Modificata): Dette prefikset ble benyttet etter modellens nummer for å angi at det var en modifisert utgave av sin forgjenger, og ikke en helt ny modell. (Ferrari Testarossa F512M, Ferrari 575M Maranello).
- GTB-modeller er lukkede Berlinetta-modeller eller coupéer.
- GTS-modeller er enten, hos eldre modeller, cabriolet (Ferrari 365 GTS4), eller, hos nyere modeller, targa-modeller (Ferrari 348 GTS og Ferrari F355 GTS). Unntaket er Ferrari 348 TS, som er den eneste targamodellen med et annet navn. Cabriolet-utgavene hadde i tillegg betegnelsen "Spider" (Ferrari 360 Spider).
Dette navnesystemet kan være forvirrende, fordi noen helt forskjellige modeller benyttet seg av de samme motortypene og karosseriformene. Mange Ferrarimodeller hadde i tillegg andre betegnelser (som Daytona) for å ytterligere identifisere hver enkelt modell. Mange slike navn er egentlig ikke offisielle fabrikknavn. Daytona-navnet er til minne om Ferraris trippelsuksess i 24-timersløpet på Daytona-banen i februar 1967 med Ferrari 300P4.
I tillegg var Ferrari 250 GTOs berømte akronym, som står for Gran Turismo Omologato, et navn italiensk presse ga bilen, som refererte til måten Ferrari hadde omgått reglene og klart å homologere bilen for racingbruk (Ferrari hadde klart å overbevise FIA om at 250 GTO var den samme bilen som den tidligere Ferrari 250). Dette ble sannsynligvis gjort for å unngå forvirring med de mange 250-modellene som hadde blitt produsert før GTO.
De forskjellige Dino-modellene ble oppkalt etter Enzos sønn.
Midt på 1990-tallet la Ferrari til bokstaven F før alle modellnavn (en praksis de gikk vekk fra etter Ferrari F512M og Ferrari F355, men som de returnerte til med Ferrari F430.
[rediger] 2-seters Gran Turismo
- 1949 166 Inter
- 1950 195 Inter
- 1951 212 Inter
- 1951 342 America
- 1953 375 MM Coupe
- 1953 250 Europa
- 1953 375 America
- 1954 250 Europa GT
- 1956 410 Superamerica
- 1956-1963 250 GT Europa/Boano/Ellena/Coupe Pininfarina/Lusso
- 1957-1960 250 GT Berlinetta/Cabriolet/California Spyder/SWB
- 1960 400 Superamerica
- 1964-1968 275
- 1964-1965 275 GTB/GTS
- 1966-1968 275 GTB/4
- 1964 500 Superfast
- 1964 330
- 1966 330 GTC Coupe
- 1966 330 GTS Spider
- 1966 365 California
- 1968 365
- 1968-1969 365 GTC Coupe
- 1969-1970 365 GTS Spider
- 1968-1973 Daytona
- 1968 365 GTB4/365 GTS4
- 1996-2001 550 Maranello
- 1996-2000 550 Maranello Coupe
- 2001 550 Barchetta
- 2002-2006 575M Maranello
- 2004 Barchetta
- 2005 Superamerica
- 2007 599 GTB Fiorano
[rediger] Midtmotoriserte V6/V8
- 1968-1975 Dino
- 1968-1973 Dino 206GT
- 1968-1973 Dino 246GT/GTS
- 1975-1989 208/308/328 GTB/GTS
- 1989 348
- 1989 348 TB/TS
- 1993 348 GTB/GTS
- 1995-1998 F355
- 1994 F355/GTS
- 1997 355 F1
- 1999-2004 Ferrari 360
- 1999-2004 360 Modena/Spider
- 2003-2004 Challenge Stradale
- 2005 F430
[rediger] Midtmotoriserte 2+2
- 1974-1980 208/308 GT4
- 1974-1975 Dino 308GT4
- 1976-1980 308GT4
- 1975 208 GT4
- 1980 Mondial
- 1980 Mondial 8
- 1982 Mondial Quattrovalvole
- 1983 Mondial Cabriolet
- 1985 3.2 Mondial/3.2 Cabriolet
- 1989 Mondial T
[rediger] FR 2+2
FR angir at det er biler med motoren foran og bakhjulsdrift.
- 1960-1963 250
- 1960-1963 250 GT 2+2
- 1964-1967 330
- 1964-1967 330 GT 2+2
- 1967-1971 365
- 1967-1971 365 GT 2+2
- 1968-1973 365 Daytona
- 1971-1972 365 GTC4
- 1972-1976 365 GT4 2+2
- 1976-1989 400/412
- 1976 400 Automatic
- 1979 400i
- 1985 412
- 1992-2003 456/456M
- 1992-1997 456 GT/GTA Coupe
- 1998-2003 456M GT Coupe
- 2004-2005 612 Scaglietti
[rediger] Midtmotoriserte med 12 sylindre
- 1971-1984 512 Berlinetta Boxer
- 1971 365 GT4 BB
- 1976 512BB
- 1981 512iBB
- 1984-1996 Testarossa
- 1984-1992 Testarossa
- 1992-1994 512TR
- 1994-1996 F512M
[rediger] Superbiler
- 1962 250 GTO
- 1984 288 GTO
- 1987–1992 F40
- 1995–1997 F50
- 1996 F50 GT
- 2003–2005 Enzo Ferrari
[rediger] Konkurransemodeller
[rediger] Nåværende
- 2007 599 GTB
- 2006 575M Maranello
- 2006 575M Superamerica
- 2006 612 Scaglietti
- 2006 F430
- 2006 F430 Spider
- 2006 FXX
[rediger] Tidligere
- Sportsbiler
- 1940 AAC 815
- 1947 125 Sport
- 1947 159 Sport
- 1948 166 S/SC/MM
- 1950 195 S
- 1951 340 America
- 1951 212 Export
- 1952 225 S
- 1952 250 S
- 1952 340 Mexico
- 1953 250 MM
- 1953 Ferrari-Abarth 166 MM/53
- 1953 625 TF
- 1953 735 S
- 1953 500 Mondial
- 1953 340 MM
- 1953 375 MM
- 1954 750 Monza
- 1954 250 Monza
- 1954 375 Plus
- 1955 118 LM
- 1955 121 LM
- 1955 410 S
- 1955 857 S
- 1956 500 TR
- 1956 290 MM
- 1956 290 S
- 1956 860 Monza
- 1956 625 LM
- 1957 500 TRC
- 1957 315 S
- 1957 335 S
- 1957 250 Testa Rossa
- 1960 250 TR60/61
- 1962 GTO
- 1962 250 GTO
- 1963 330 LMB
- 1963 P/LM series
- 1963 250 P
- 1964 250 LM
- 1964 330 P
- 1965 330 P2
- 1966 330 P3
- 1967 330 P4
- 1967 412 P
- 1969 312 P
- 1969 512 S and 512 M
- 1971 312 PB
- 1994 333 SP
- 1995 F50 GT
- 2003 Enzo
- 2005 FXX
- 2006 P4/5 By Pininfarina
- Formel 1
- 1948 125 F1
- 1950 275 F1
- 1950 340 F1
- 1950 375 F1
- 1954 553 F1
- 1954 625 F1
- 1955 555 F1
- 1955 Ferrari-Lancia D50
- 1957 801 F1
- 1958 412 MI
- 1958 246 F1
- 1959 256 F1
- 1961 156 F1
- 1964 158 F1
- 1964 512 F1
- 1966 312 F1
- 1970 312 B
- 1971 312 B2
- 1973 312 B3
- 1975 312 T
- 1976 312 T2
- 1978 312 T3
- 1979 312 T4
- 1980 312 T5
- 1981 126 C
- 1982 126 C2
- 1983 126 C3
- 1984 126 C4
- 1985 156/85
- 1986 F1/86
- 1987 F1/87
- 1988 F1/88
- 1989 F1/89
- 1990 F1 641
- 1991 F1 642
- 1991 F1 643
- 1992 F 92 A
- 1993 F 93 A
- 1994 412 T1/T1B
- 1995 412 T2
- 1996 F 310
- 1997 F 310 B
- 1998 F 300
- 1999 F 399
- 2000 F2000
- 2001 F2001
- 2002 F2002
- 2003 F2003-GA
- 2004 F2004
- 2005 F2005
- Formel 2
- 1948 125 F2
- 1951 500 F2
- 1953 553 F2
- 1957 Dino 156 F2
- 1967 Dino 166 F2
[rediger] Konseptmodeller
-
- 1968 Ferrari P5
- 1969 Ferrari Pininfarina 512S Berlinetta Speciale
- 1970 Ferrari Pininfarina Modulo
- 1970-71 Ferrari 512S
- 1989 Ferrari Mythos
- 2005 Ferrari GG50
- 2006 Ferrari P4/5
- 2006 Ferrari Zagato 575 GTZ
[rediger] Eksterne lenker
- Den offisielle Ferrari-nettsiden (Italiensk, engelsk og tysk)
- Ferrari Life
- Bilnorge.no sin historie om merket
