Enspretten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Enspretten er et ballspill der flere spillere (minimum to) bruker en fotball (eventuelt andre spretne baller) og spiller seg imellom. Ballen kan sprette maks en gang (se reglene for unntaket)og skal berøres av alle spillerne. Spillet funker best på hardt grunnlag, det kan være asfalt, grus eller kunstgress.

[rediger] Regler

• Ballen kan bare sprette bare en gang per spiller. Det vil si at Spiller 1 berører ballen, spiller den ned i bakken før Spiller 2 berører ballen. Spretter ballen to ganger vil prikkesystemet bli satt i system.
• En spiller kan berøre ballen med alle kroppsdeler minus armen (definisjon: Fra albuen og ned til neglene). Berøres ballen med armen er det prikk på spilleren uansett om han har armen inntil kroppen eller ut fra kroppen.
• Man kan berøre ballen så mange ganger man vil, bare den ikke er i bakken.
• Hvis en spiller berører ballen, lar den sprette og berører den igjen må den neste som berører ballen ta ballen før den lander. Spilleren som berørte ballen to ganger må rope "Direkten". Hvis ikke kan spilleren som er pliktet til volley, la ballen bare fare. Det vil da bli prikk på spilleren som berørte ballen to ganger.
• "Dreping" er å gi motspilleren en ball som er bortimot umulig å ta seg av. Gjør man dette med beina vil man selv få prikk. Unntaket er med hodet. Med hodet kan man heade så hardt man vil, selv mot testiklene.
• En spiller som er i ferd med å bli "drept" via heading, har ikke lov til å flytte seg sidelengs. Det vil da prikk på vedkommende. Det som er lov er å gå bakover, eventuelt forover.
• Terreng er kringomliggende omgivelser. Steiner, trær, busker, hus osv. Man kan benytte terrenget som en person. Det vil si at man kan spille ballen i veggen, berøre ballen, spille den inn i veggen igjen og fortsette. Dette fungerer på alle terrenger. Ballen kan sprette mange ganger på for eksempe en trapp eller et platå, men så fort ballen er tilbake på samme nivå som spillerne står på, gjelder vanlige regler. Hvis ballen blir værende i en busk eller noen andre former for terreng, blir det prikk på gjeldende spiller. Man kan ikke drepe via terreng.
• Minimum fire spillere må være nær ballen før en prikk kan settes. Er man færre, må alle vær nær ballen.
• "Ofring" er hvis Spiller 1 spiller en håpløs ball mot Spiller 2, men Spiller 2 rekker å være borti ballen. Da har Spiller 2 ofret seg for Spiller 1. Ingen får prikk. Man er pliktig til å gjøre sitt beste for å få tak i alle baller. Hvis man er lat og lar være å ofre seg, mottar man prikk.
• Misforståelse er en tagbar ball som ingen går på. Det vil da bli utdelt prikk til de spillerne som kunne tatt ballen.
• Hvis en spiller starter "en vond bane", vil spilleren som startet banen få prikk. En vond bane er en dårlig ball som videreføres i leddene. Spiller 1 spiller en ball til Spiller 2 som Spiller 2 så vidt berører. Ballen går til Spiller 3 som må beine langt for å nå ballen, så vidt når den, men dundrer den ut i periferien. Spilleren som startet rekka får prikk.

[rediger] Prikkesystemet

• En vanlig ensprettenomgang varer i tre underomganger der alle spillerne deltar. Første underomgang varer til en prikk. Andre underomgang varer til to prikker og siste omgang er såkalt "mellomdistanseomgangen" der man går til tre prikker. En annen form for ensprettspillet er "maratonomganger" der spillerne spiller til fire, fem eller seks prikker. Mesterskap arrangeres med førstnevnte modell. Når man prikkegrensen, ryker man ut og må vente til neste omgang. Vinneren av hver underomgang vinner en hovedtittel.
• En spiller får prikk når han gjør en feil. Feil kan være feilpasning, for mange berøringer, klønete spill, terreng osv... En spiller får for det meste en prikk, men det finnes noen unntak.
• Unntaket er hvis man skader en motspiller på noen måte. Dette kan gi alt fra en prikk til fem prikker. Hvis man spiller en enprikksomgang og får tre prikker, tar man med seg disse prikkene videre i de neste omganene.