East Kosi Provincial Comitee
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
East Kosi Provincial Comitee, opprinnelig en distriktskomite i det østre Nepal under Nepals Kommunistiske Parti, blei seinere en uavhengig, regional kommunistisk organisasjon.
Den er historisk kjent fordi den var utgangspunktet for Jhapeli-gruppa, som igjen danna utgangspunktet for NKP (ML) og Nepals store, moderate kommunistparti kjent som UML.
Distriktskomiteen blei stifta etter NKPs 3. landsmøte i 1962. Partiet var forbudt etter kuppet i 1960 og begynte å falle fra hverandre. Det splitta seg opp i kommunistiske partier med ulik ideologi og under ulike ledere, og partiets indre organisasjonsapparat fungerte ikke, sånn at lokale partiorganisasjoner mista kontakt med ledelsen og begynte å styre seg sjøl.
East Kosi Provincial Comitee styrte seg sjøl fra 1965. Den fikk relativt stor innflytelse i det østlige Nepal.
I 1969 kom organisasjonen under ledelse av Man Mohan Adhikari, en veteran fra NKP som hadde sittet i fengsel siden tidlig på 1960-tallet.
(Adhikari kom seinere til å stifte sitt eget parti, kjent, NKP(Manoman), men på denne tida virker det som om han var lederen for noe som i ettertida er kjent som Adhikari-gruppa som ikke definerte seg som et parti uavhengig av det nå svært oppløste og reduserte NKP.)
I mai 1971 brøyt ei gruppe unge ledere i ledelsen for Jhapa, leda av Chandra Prakash Mainali, ut av organisasjonen og starta Jhapeli-opprøret.
Etter dette brøyt andre distriktskomiteer også ut, og East Kosi Provincial Comitee brøyt sammen relativt raskt.
Andre lokale deler av organisasjonen slo seg seinere sammen med Jhapeli-gruppa i arbeidet for å forberede et nytt parti, NKP(ML), som blei stifta i 1968. Dette partiet danna igjen grunnlaget for det moderate kommunistpartiet UML, som i 2006 er Nepals største parlamentariske parti. UMLs viktigste leder i regjeringa som blei danna i mai 2006 er tidligere medlem av East Kosi Provincial Comitee og Jhapeli-gruppa.
East Kosi Provincial Comitee er et eksempel på et viktig fenomen i nepalesisk kommunistisk historie under Panchayat-diktaturet på 1960- og 1970-tallet: Eksistensen av et stort antall lokale kommunistgrupper som fungerte autonomt. Tilslutning fra slike grupper forklarer en viktig del av den raske veksten til nye kommunistpartier som NKP (Chautho Mahadhiveshan) (dvs. fjerde landsmøte) (fra 1974) og NKP(ML) (fra 1978). De hadde antakelig større betydning enn mange angivelig nasjonale kommunistiske småpartier, som ofte bare var grupper rundt en enkelt leder i Kathmandu. Men fordi disse gruppene er mindre kjent og dårligere dokumentert av historikerne, spiller de en mindre rolle i historiebøkene enn de fortjener.
