Dorthonion
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dorthonion (Furuenes land) var en høylands region i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard i det første tidevervet. Dette området ble senere kalt Taur-nu-Fuin. Det lå rett nord for Beleriands nordre grense, og like sør for slettene Ard-galen (senere Anfauglith) som grenset til Morgoths festning i Thangorodrim.
I nord reiste høylandene seg gradvis fra slettelandet, med store furuskoger. Fjellene Ered Gorgoroth skapte den søndre grensen til området Dorthonion, for så og bøye av mot nord på østsiden av landet og skapte der passet Aglon mellom Dorthonion og Himring åsene. I sør og øst av Dorthonian lå fjellene Echoriath (Omkransende fjell) og i dem lå alveriket Gondolin. Den øverste delen av elva Sirion rant forbi de vestre hellingene av Dorthonions høyland mellom dem og fjellene Ered Wethrin.
Dorthonion ble opprinnelig styrt av Angrod og Aegnor, sønner av Finarfin, men de ble overmannet av Morgoth i Dagor Bragollach, og etter det var landet kjent som Taur-nu-Fuin (Skog under natt).
De nordøstre hellingene av Dorthonion var kjent som Ladros, og dette området var gitt i len (utleid) til Boromir av Bëors hus. Det var her at Barahir, og senere også hans sønn Beren, streifet omkring i villmarken.
Sammen med de andre landene vest for Ered Luin (Blåfjellene), ble det meste av Taur-nu-Fuin ødelagt i Vredens krig på slutten av det første tidevervet. Men de høyeste delene av landet overlevde, og ble da kjent som Tol Fuin (Nattens øy), og var en del av De vestre øyer.
