Thangorodrim
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thangorodrim var en fiktiv fjellgruppe fra J.R.R. Tolkiens Midgard. Fjellgruppen bestod av tre vulkanske fjell i fjellkjeden Jernfjellene som lå i den nordre delen av Midgard i det første tidevervet. Det var de høyeste fjelltoppene i Midgard, og de var blitt reist av Morgoth, som skapte sin store festning Angband under dem, og langt inn i Jernfjellene. Akkurat hvor Thangorodrim faktisk lå er uklart.
Det ble sagt om Thangorodrim at det hadde vært en haug med slagg fra Morgoths smelteovn og steinverk fra hulene av Angband, men på samme tid var de solide nok til å forme en steil skrent; Maedhros var spikret til en klippe i Thangorodrim, og Húrin ble holt fanget på en høy terrasse. Thangorodrims topper var alltid omkranset med røyk, og av og til spyttet den ut lava. De tre toppene av Thangorodrim fungerte som en ovn for Morgoths store smier dypt nede i Angband.
For en tid bodde ørnene i Thangorodrim, men en gang i løpet av det første tidevervet flyttet de seg til fjellet Crissaegrim i fjellkjeden Echoriath nær Gondolin.
I midten av den sydvendte siden av det midterste fjellet var den Store porten av Angband, en dyp slukt som førte langt inn i fjellet, utstyrt med tårn og fort. Der var også et antall av hemmelige innganger rundt omkring på sidene av fjellgruppen, som Morgoths tropper kunne bruke for å overraske angripere.
Sammen med Beleriand og hele resten av Midgard vest for Ered Luin ble Thangorodrim ødelagt i Vredens krig på slutten av det første tidevervet.
