Don Quijote

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Don Quijote de la Mancha (eller Don Quixote) ble skrevet av spanjolen Miguel de Cervantes (1547-1616) i to deler. Første del utkom i 1605, og ble raskt en stor suksess. Etter noen år ga en annen forfatter ut en fortsettelse, for å sko seg på den første bokens berømmelse. Dette førte til at Cervantes raskt skrev og utgav sin egen fortsettelse av fortellingen i 1615.

Don Quijote regnes for å være renessanselitteraturens fremste roman, noen hevder sogar at det er den beste oppdiktede fortelling noen gang skrevet. Den anses i hvertfall for å være tidenes beste spanske litterære verk. Den er bygget på den klassiske ridderroman, men med visse trekk som gjør at den fremstår som en moderne roman. Noen vil mene at Don Quijote er den første virkelig moderne roman. Det moderne kommer særlig til syne gjennom den psykologiske skildringen av rollefigurene, altså den indre fortellingen.

Helten reiser ut i verden på eventyr, slik som de virkelige riddere gjør. Problemet for vår helt er at han har lest for mye, slik at han blir gal. Med pedantisk nøyaktighet følger han de gyldne ridderregler. Men allerede fra starten oppstår en skrikende kontrast mellom ideal og virkelighet; hans rustning er rusten, noen hjelm har han ikke, og hans hest, Rocinante, er et slitent gammelt åk. Hans skjønne jomfru Dulcinea er i virkeligheten en stygg, fet bondepike, og hans stolte væpner er den late og uvitende bonden Sancho Panza. Mest kjent er eksemplet om hvordan Don Quijote forveksler vindmøller med onde kjemper.

Tolkningene av fortellingene har vært mange, og preget av tolkerens egen tid. Med boken ønsket Cervantes kanskje å vise hvor falsk og farlig datidens populære ridderromaner var. Boken er også fylt med moralske utsagn, slik at hans visjoner med boken kan ha vært å påvirke leseren i positiv retning. Noen leser fortellingen som en påpekn ing av at det gode kan tape i kampen mot det onde; Don Quijote blir «ridderen av den ublide skjebne». For romantiske lesere blir Don Quijote ikke latterlig, men en tragisk helt.

For litteraturvitenskapen i vår tid er romanen ikke minst interessant fra et fortellerteknisk synspunkt. Fortelleren er en anonym utgiver (som kan, men ikke nødvendigvis må oppfattes som den historiske forfatteren Cervantes), som foregir å presentere en kommentert oversettelse av en arabisk forfatter som skildrer virkelige hendelser – men muligens på en ikke helt sannferdig måte. Midt i en dramatisk situasjon slutter «originalmanuskriptet», og fortelleren må lete etter andre kilder for å bringe fortellingen videre. I andre bok er den «falske Don Quijote» som var utgitt av en annen forfatter i mellomtiden, en realitet i handlingen, og ridderen og hans væpner gjenkjennes både av folk som har lest denne og Cervantes' original. Slik spiller Cervantes på forholdet mellom litteratur og virkelighet; fortellingen blir det man i vår tid kaller en metaroman.

[rediger] Etter romanen

[rediger] Mannen fra la Mancha

Romanen har inspirert musikalen Mannen fra La Mancha, skrevet av Dale Wasserman, med sangtekster av Joe Darion og musikk av Mitch Leigh. Musikalen er filmet med Peter O'Toole og Sophia Loren. Sangen The impossible dream er den mest kjente fra stykket.

Om musikalen med sangtekster og lenker

Imdb om filmen

[rediger] Verdensbiblioteket

De norske bokklubbene inviterte i 2002 et utvalg av 100 forfattere fra hele verden til å stemme fram «Verdensbiblioteket». Don Quijote vant.

Dagbladet om kåringen

Bokklubben