Diesel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Diesel er et oljebasert drivstoff som brukes i motorer hvor tenning er basert på kompresjon i stedet for gnist. Navnet kommer av Rudolf Christian Karl Diesel (1858-1913), en tysk ingeniør som oppfant dieselmotoren. Dieselmotoren ble senere videreutviklet av Charles F. Kettering
Innhold |
[rediger] Kjemisk sammensetning og karakteristikker
Diesel kan utvinnes fra råolje. Dieselfrasjonen har et kokepunkt mellom ca 250°C og ca 350°C. Diesel er generelt lettere å fremstille enn bensin, noe som er en forklaring på at diesel normalt er billigere. Diesel har en tetthet (egenvekt) på ca 0,84 kg/l.
[rediger] Tenningsegenskaper
Tenningsegenskapene til diesel måles i cetantall, cetantallet er et mål på hvor lett dieselen antennes. Hexadekan (som også kalles cetan) er et referansestoff. Stoffet antennes lett under trykk, og det er satt at dette stoffet har et cetantall på 100. Cetantallet i vanlig autodiesel er normalt 51.
[rediger] Kuldeegenskaper
Diesel er et tyngre stoff enn bensin, dette betyr blant annet at den tåler kulde dårligere. To egenskaper er da viktige å kontrollere, det ene er tåkepunktet (Eng: Cloud Point), dette er punktet da de første vokskrystallene dannes. Dette er den laveste temperaturen dieselen bør lagres ved utendørs. Den andre egenskapen er blokkeringspunktet (Eng: Cold Filter Plugging Point, CFPP), det er den laveste temperaturen en kan bruke dieselen.
Hva tåkepunkt og blokkeringspunkt er vil variere med årstiden og hvor du er i landet.
[rediger] Syntetisk diesel
Syntetisk diesel kan lages av blant annet kull, trevirke, mais, søppel eller kloakkslam. Biomassen tørkes og gassifiseres, og gjøres om til diesel via den såkalte Fischer-Tropsch prosessen. Syntetisk diesel kan også lages av naturgass med GTL-prosessen (Gas To Liquid). Syntetisk diesel har lavere partikkel- og NOx-utslipp enn diesel laget av råolje.
[rediger] Biodiesel
Biodiesel er ikke petroleum, men et alternativt drivstoff for dieselmotorer. Det lages ved å erstatte glyserolet i fett med metanol. Fettet kan være vegetabilske oljer eller dyrefett. Raps og rybs er mye brukt som billig plantefett. Biodiesel er en form for bioenergi, altså ikke-fossilt. Biodiesel har gode smøreegenskaper, og blandes i noen tilfeller inn i petroleumsdiesel for å bedre smøreegenskapene. Biodiesel lager også mindre sot enn petroleumdiesel.
[rediger] Bruk
Tradisjonelt har dieselmotorer vært brukt i tunge kjøretøyer som lastebiler, traktorer, tog og busser, men i senere år så har mange personbiler i Europa blitt solgt med dieselmotorer. Diesel brukes også som drivstoff i båter, denne marine dieselen er ofte tyngre og har et høyere svovelinnhold enn autodiesel. Diesel har også vært forsøkt som drivstoff både for fly, motorsykler og påhengsmotorer uten noen større kommersiell suksess.
Dieselolje brukes også som fyringsolje, ofte i sentralfyringsanlegg.
