Den britisk-amerikanske krig
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den britisk-amerikanske krig, eller 1812-krigen, var en væpnet konflikt mellom Storbritannia og De forente stater i årene 1812-1815.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
I årene etter Den amerikanske revolusjon var forholdet mellom de to statene ofte meget anstrengt. Da Frankrike under Robespierre erklærte krig mot Storbritannia i 1793, forble De forente stater nøytrale, også under Napoleonskrigene fra 1803. Imidlertid hadde den britiske hæren fremdeles ikke trukket seg tilbake fra befestninger i området rundt de store sjøene, slik fredsavtalen fra 1793 sa, og fortsatte å støtte indianerne mot De forente stater. I 1795 ble Jay-traktaten inngått med Storbritannia og Greenville-traktaten med indianerne, og stridighetene ble bilagt for en tid.
I 1803 begynte en ny krig mellom Storbritannia og Frankrike, og den britiske marinen begynte, i mangel på arbeidskraft, å borde amerikanske handelsskip for å få tak i britiske sjømenn som arbeidet der. Imidlertid ble også amerikanske statsborgere tvunget til å tjene i den britiske marinen, blant annet fordi Storbritannia ikke anerkjente amerikanske statsborgerskap utstedt til tidligere britiske undersåtter. Storbritannia var ikke villig til å stanse bruken av tvangsutskrivning, og av den grunn ble ikke Monroe-Pinkney-traktaten (1806), som ikke forbød dette, ratifisert i USA. Da det britiske skipet HMS Leopard beskjøt og bordet det amerikanske USS Chesapeake, drepte tre og tok fire (deriblant fire amerikanere) til fange, forlangte mange amerikanere krig mot Storbritannia for å befeste USAs suverenitet og ære.
Napoleons kontinentalsystem (fra 1806) og britenes tilsvar førte til embargoer (handelsforbud) som gjorde internasjonal handel både usikker og farlig. Mellom 1807 og 1812 ble rundt 900 amerikanske skip anholdt. Den amerikanske president Jefferson forsøkte å unngå krig, og svarte med Embargoloven i 1807, som forbød amerikanske skip å seile til utenlandske havner og stengte amerikanske havner for britiske skip. Jeffersons embargo var særlig upopulær i Ny-England (nordøstlige USA), hvor handelsmennene klaget over synkende inntekter. På et tidspunkt var det til og med snakk om å løsrive Ny-England fra De forente stater.
Embargoloven fikk ingen innvirkninger på Storbritannia og Frankrike, og ble erstattet av en ny lov, som hevet alle embargoene unntatt for britiske og franske havner, hvilket ikke var gjennomførbart. En ny lov hevet alle embargoer, men sa dessuten at dersom én av de to europeiske stormaktene stanset sin innblanding i amerikansk skipsfart, ville De forente stater innføre en embargo mot den andre. Napoleon lovet stans i fransk innblanding - han hadde ikke tenkt å holde løftet, men De forente stater gjeninnførte embargoen mot Storbritannia.
I den amerikanske kongressen talte en gruppe «hauker» for krig med Storbritannia, for å stanse britisk innblanding, noen gikk så langt som til å foreslå invasjon av Canada.
1. juni 1812 vedtok Representantenes hus (79 mot 49) og Senatet (19 mot 13) å erklære krig mot Storbritannia, og president James Madison undertegnet krigserklæringen 18. juni. Det var første gang De forente stater erklærte krig mot en annen stat, og det var det jevneste slike vedtak noensinne.
[rediger] Krigens gang
Til tross for flere år med diplomatisk konflikt forut for krigen, var ingen av partene forberedt på den. Storbritannia var opptatt med Napoleonskrigene, og måtte bruke det meste av sine styrker og ressurser på krigen i Europa. Etterhvert som britene gjorde fremskritt mot Napoleon, kunne de sende store skipsstyrker inn i amerikansk farvann.
De forente staters regulære styrker talte ved krigens begynnelse under 12.000 mann. Kongressen vedtok å utvide styrkene til 35.000, men soldatyrket var frivillig og lite populært, og de fleste offiserene var uerfarne og manglet utdannelse.
[rediger] Krigen til sjøs
Siden slaget ved Trafalgar i 1805 hadde Storbritannia vært verdens overlegent største sjømakt, og hadde i 1812 97 fartøyer i amerikansk farvann - elleve linjeskip og 34 fregatter blant dem - mens De forente stater hadde 22 fartøyer, ingen av dem linjeskip.
Storbritannias strategi var å beskytte sin egen handelsflåte, og å gjennomføre en blokade av amerikanske havner for å ødelegge amerikansk handel. Amerikanerne hadde ikke kapasitet til å føre åpen krig til sjøs, og utførte hovedsakelig raid mot britene.
[rediger] Krigen i nord
[rediger] Krigen langs kysten
[rediger] Krigen i syd
[rediger] Ghent-traktaten og slaget ved New Orleans
[rediger] Krigens følger
Denne militærhistorierelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
