Dachs

Dachs (FCI #148) er en fellesbetegnelse som omfatter de tre størrelsesvariantene dachshund, dvergdachshund og kanindachshund, som hver igjen også finnes i tre ulike pelsvarianter. Dachs (av tysk = grevling) er også kjent som grevlinghund og ovnrørhund, sistnevnte et tilnavn den fikk på grunn av de korte beina og den lange ryggen.

[rediger] Opprinnelse og alder

Strihåret dachshund

Dachsens opprinnelse er uklar, men korthåret dachshund er trolig den eldste. Kynologene mener at opphavet stammer fra krysninger mellom en liten jurastøver (bruno de jura) og pinscher. Den korthårede dachshunden ga så i neste omgang opphav til de to andre pelsvariantene.

Langhåret dachshund, som altså er yngre enn den korthårede, ble typebestemt alt på 1600-tallet. Strihåret dachshund ble imidlertid først skapt i siste halvdel av 1800-tallet, og som sådan beskrevet første gang i 1879. Den skal ha et opphav gjennom krysninger mellom korthåret dachshund, schnauzer, dandie dinmont terrier og skotsk terrier. Fra disse tre variantene utgår så de to andre størrelsesvariantene, der kanindachshund ble skapt på begynnelsen av 1900-tallet og dvergdachshund først lenger inn i samme århundre. Den først raseklubben, Deutscher Teckel Club, ble dannet så tidlig som i 1888.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Man kan trygt hevde at dachser er store hunder i små kropper. Den kan kanskje karakteriseres som en hund med normal kropp og utrolig korte bein.

Dachshund er den største av dem. Den har en idealvekt på 6,5–7 kg, men kan veie opp mot 9 kg, og den skal ha et brystmål som er over 35 cm.

Dvergdachshund er den mellomste av dem. Den veier normalt ca. 4 kg og skal ha et brystmål mellom 30–35 cm (målt i 15 måneders alderen).

Kanindachshund er den minste av dem. Den skal ikke veie over 3,5 kg og brystmålet skal være mindre enn 30 cm (målt i 15 måneders alderen). Man kan også tydelig se at dvergdachs er kortere i kroppen enn de to andre variantene.

Korthåret og langhåret dachs finnes i en rekke farger og kombinasjoner. De kan for eksempel være ensfarget røde, rødgule eller gule, med eller uten innslag av sorte stikkelhår. Ren farge foretrekkes, og rød ansees som mer verdifull enn de to andre grunnfargene. De kan også være tofarget dypsorte eller brune med rustbrune eller gule tegninger over øynene, på siden av snute og underleppe, på innsiden av ørene, på forbrystet, på inn- og baksiden av beina, på potene, rundt anus og til ca. 1/3–1/2 ut på undersiden av halen. Også flekket (tigret/stripet/merle) er tillatt, men da skal grunnfargen alltid være den mørkeste fargen (sort, rød eller grå). Det er ønskelig med uregelmessige grå eller beige innslag, men store fargeflak er uønsket. Verken den mørke eller den lyse fargen må dominere. Tigret skal være rød eller gul med mørkere striper.

Strihåret dachs skal være overveiende lys til mørk viltfarget, nærmest som fargen på tørt løv. Forøvrig gjelder det samme som ovenstående fargebeskrivelse for korthår og langhår.

[rediger] Bruksområde

Dachs er som navnet sier, opprinnelig avlet som jakthund på grevling og andre dyr som søker tilflukt i huler og ganger utgravd i baken, for eksempel rødrev, hare og kanin. I så måte ble altså kanindachshund opprinnelig avlet for jakt på nettopp kanin. Dachshunder egner seg som hihund, drevhund og sporhund.

Det sies at den strihårede varianten har det sterkeste jaktinstinktet, den korthårede er den mest energiske og den langhårede den roligste av dem. De er kjent for å varsle og vil derfor gjerne også utgjøre gode vakthunder. Fouten å være en god jakthund er rasen også en en habil familiehund som ofte er å se på hundeutstillinger.

[rediger] Lynne og væremåte

Dachs er liten av vekst, men robust, tøff og pågående som få. De er kjent for å kunne være strie å håndtere, selvstendige i sin væremåte og ofte dominante overfor andre hunder og dyr. Den langhårende varianten regnes gjerne som den beste familiehunden, uten at man slå fast noe slikt annet enn på et generelt grunnlag. Alle variantene trenger såvel fysiske som psykiske utfordringer for å trives godt.