Canaanhund

Canaanhund (FCI #273), kjent som Kelef K'naani i hjemlandet Israel, nedstammer fra urgamle pariahhunder som lever i Midtøsten. Rasen som sådan ble imidlertid skapt på 1900-tallet. Den klassifiseres som primitiv spisshund i gruppe 5, seksjon 6 av FCI.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet
6 Lenker

[rediger] Opprinnelse og alder

Canaanhund

Rasen nedstammer fra flere tusen år gamle pariahhunder som den dag i dag lever i Negevørkenen i Midtøsten, og som sådan må den regnes som relativt primitiv.

Den moderne rasen er imidlertid et resultat av nitid avl og domestisering utført av Dr. Rudolphina Menzel, som ble spurt av Haganah om å utvikle en hund som kunne fungere som vakthund for både det israelske forsvaret og settlerne. Hun valgte ut de beste individene for sitt arbeid med å skape en domestisert rase. Resultatet har fått navnet canaanhund.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Av type minner den om andre pariahhunder, f.eks. africanis, australsk dingo og kretahund m.fl. Pelsen er kort eller semi-kort, med slette, harde dekkhår. Underullen varierer med årstid og stedsforhold. Fargen varierer, men grunnfargen er gjerne lys gulbrun til mørkere rødbrun, sort, og sort og brun, med eller uten maske. Halen er middels lang og buskete. Hodet er middels langt og har typisk spisshundpreg. Kroppen er rektangulær og buklinjen opptrukket. Vekten er normalt 18-25 kg og skulderhøyden ca. 50-60 cm. Hannhunder blir ofte betydelig større enn tisper.

[rediger] Bruksområde

Canaanhund er en ypperlig brukshund som kan brukes til nær sagt alt. På grunn av sin høyt utviklede luktesans har rasen spesielt gode egenskaper som narkotikahund, sporhund og ettersøkshund, noe blant annet det israelske forsvaret har benyttet seg av. Den er også en ypperlig jakthund, og som sådan bruker den både syn, lukt og hørsel like aktivt når den jakter. Denne rasen bjeffer sjelden utenfor sitt domene og kan derfor godt bli en ypperlig ledhund. Hjemme er den en ypperlig vakthund av natur. Den er også en spennede utstillingshund, og rasen regnes også som en kjærlig og snill familiehund.

[rediger] Lynne og væremåte

Rasen er uavhengig, selvstendig, livlig, modig og svært utholdende. Den er kjent for å knytte sterke bånd til sine eiere og skal være svært varsom med egne barn. Den er reservert og voktsom overfor fremmede, men sjelden aggressiv. Den har imidlertid et tydelig kroppsspråk som lett kan mistolkes som aggressivitet av utenforstående. Den kan også være svært dominant overfor andre hunder. Hunderasen krever regelmessig mosjon og psykiske utfordringer for å trives. Lederskapet bør være konsekvent, men mildt. Dominerende lederskap kan gi uønsket negativ effekt.