Budo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Budo (武道) er en fellesbetgnelse for de japanske kampaktivitetene. Ordet Budo ble først kjent for Japanerne gjennom de klassiske Kinesiske skriftene. Sentralt i utviklingen av dagens budo står bujutsu og Okinawa te.

[rediger] Historikk

«Opprettelsen» av klassisk Budo ble bekreftet ved at man forandret ideogrammet og suffikset Jutsu (kunst) i ordet Bujutsu til Do (vei). Denne forandringen varslet at flere ønsket å få en bedre forståelse av sitt eget sinn gjennom dyrkingen av kampkunstene, med selvrealisering som det endelige mål, i motsetning til de som trente kampkunst utelukkende med tanke på strid. Selv om det teknisk sett var Bujutsu, var ikke klassisk Budo ment som trening til strid, men snarere som en måte å oppnå dypere forståelse av egoet, menneskets eksistens, naturen og for å oppnå selvperfeksjonering.

De klassiske Budo disipliner ble skapt av mennesker som strevde etter å sette en forbindelse mellom kreative aktiviteter og fortidens idealisme. Klassisk Budo, i likhet med Bujutsu, hadde derfor dype røtter i Føydaltidens kultur. Det er imidlertid helt essensielt for forståelsen av begrepet å vite at Budo ikke ble til som et slags sosialt tidsfordriv/rekreasjon, konkurranseidrett eller oppvisningsmetode, men snarere som en metode til selvutvikling.

Moderne Budo er stort sett produkter av det 20. århundre som bygger på de gamle prinsippene i klassisk Budo. Budo kan inndeles i «kobudo» (klassiske metoder/systemer - inntil 1868) og «shinbudo» (nyere/ moderne metoder/systemer).