Brannfjell
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brannfjell er et høydedrag øst og syd for Ekebergsletta i Oslo på 207 moh. Området er utlagt som naturpark. Navnets opprinnelse er uviss, men man kan generelt si at navn som inneholder «brann» vanligvis har vært områder utsatt for nettopp brann[1].
De høyeste punktene på Brannfjell er et vanntårn satt opp av det kommunale vannverket, og en hoppbakke i tre i sørøst. Herfra kan man på klare dager se så langt som til Gaustatoppen. Ellers ble det i mellomkrigstiden anlagt en rekke hytter til bruk for tuberkulose-pasienter i åssiden. Nord for hyttene ligger en populær og vanskelig skibakke, som fikk navnet Døden, dels med henvisning til vanskelighetsgraden, dels fordi det ble regnet som dødsens farlig å være nær tuberkulosepasientene.
Før i tiden var tjernet Svarta inne i Brannfjellskogen et populært badested for de lokale familiene. Tjernet grodde gradvis igjen, men er nå rehabilitert.
Under krigen hadde tyskerne lutvernstillinger på høydedraget, og man kan fremdeles finne restene etter tre av dem. Det norske forsvaret hadde i lang tid et kontrollsenter på stedet, med radiomaster. Dette er nå frigitt for offentlig ferdsel. Militærområdet lå mellom vanntårnet og Svarta.
Fjellgrunnen består for det meste av gamle svaberg fra slutten av siste istid.
[rediger] Referanser
- ^ Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon 4. utg. s. 77. Oslo, Kunnskapsforlaget. (2000) ISBN 82-573-0815-3
