Bislett stadion
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bislett stadion | |
| Påbegynt: | 1917 |
| Åpnet: | 1922/2005 |
| Eier: | Oslo Kommune |
| Underlag: | Gress |
| Arkitekt: | Arkitektfirmaet C.F. Møller |
| Bruker(e): | Manglerud Star Oslo (fotball) |
| Kapasitet: | 15 400 |
Bislett stadion er en idrettsplass i Oslo sentrum, Norges internasjonalt mest kjente idrettsanlegg, og åsted for 14 verdensrekorder på skøyter og mer enn 50 i friidrett. Tomten som stadion ligger på ble opprinnelig brukt av Bislet Teglverk og ble kjøpt av Kristiania kommune i 1898, og lagt ut til idrettsplass i 1908. Kjøpmannen, skøyteløperen, turneren og idrettsorganisatoren Martinius Lørdahl var pådriver for byggingen. Selve stadion ble påbegynt i 1917 og offisielt innviet med nytt klubbhus i 1922 – men det ble arrangert landskamp i fotball her allerede i 1913. Arkitekt var Ole Sverre. I mellomkrigstiden var Bislett Stadion hovedbanen for Arbeidernes idrettsforbund Stadion ble Norges hovedarena for friidrett og skøyter fra ca. 1940, da Frode Rinnans funksjonalistiske tribuneanlegg sto ferdig (kapasitet ca. 20 000 tilskuere). Frode Rinnan var også ansvarlig for oppgraderingen av Bislett til Vinter-OL i 1952. Dagens anlegg er tegnet av Arkitektfirmaet C.F. Møller.
Navnet Bislett skriver seg fra en løkkeeiendom («Bi saa lit» på 1600-tallet), som kanskje er oppkalt etter et vertshus ved veien fra Gamle Aker Kirke til Frogner.
Innhold |
[rediger] Nye Bislett
Bislett ble nedlagt som skøytebane i 1988, til tross for at banen ikke oppfylte internasjonale mål for andre idretter. Etter en langvarig og tildels bitter strid ble det til slutt klart at det sterkt forfalne anlegget skulle rives og erstattes med et nytt til en verdi av 451 millioner kroner. Nærmest som en hyllest til det gamle Bislett med alle sine verdensrekorder sto Nye Bislett klart til Golden League-stevne 29. juli 2005, etter en byggetid på bare ti måneder - en rekord i seg selv.
Samtidig med gjennomføringen av Golden League-stevnet ble det holdt en severdig åpningsfest, der gamle skøytehelter som Fred Anton Maier, Knut «Kupper'n» Johannesen og Hjalmar «Hjallis» Andersen, og friidrettshelter som Egil Danielsen, Sebastian Coe og Ingrid Kristiansen, paraderte foran et fullsatt stadion. Før og etter stevnet var det konsert med blant annet Lene Marlin, Kaizers Orchestra og Ravi og DJ Løv.
Under stevnet satte spydkasteren Andreas Thorkildsen ny norsk rekord med et kast på 87,66 meter. Han forbedret rekorden ytterligere to ganger i 2005.
Nye Bislett stadion tilfredsstiller internasjonale krav for friidrett. Det er nå åtte løpebaner mot seks på gamle stadion, med svingradius på 37,5 meter. Banedekket har fått klasse 1-sertifisering, som bare noen få andre baner i Nord-Europa har. I tillegg er det innendørs løpebane under tribunene. En idrettshall under Sofies plass er planlagt. Stadion oppfyller nasjonale krav til fotballanlegg i eliteserien. Fotballbanen måler 105x68 meter.
Skøytesporten har mer eller mindre flyttet innendørs. Dagens skøytebaner har kortere svingradius enn fridrettsbaner, slik at deler av isen dekker gressteppet. Dette gjør det meget vanskelig å opppnå tilfredsstillende kvalitet på isen. Derfor ble det besluttet at Bislett ikke lenger skal være skøytearena, kun friidretts- og fotballstadion.
[rediger] Bislett som skøytearena
Det første VM ble arrangert på Bislett allerede i 1925, men på 20- og 30-tallet ble skøytebanen stort sett brukt til internasjonale arbeideridrettsstevner, mens Frogner stadion var hovedarena for skøyteløp i Oslo.
Det nye tribuneanlegget sto ferdig i 1940, og en rakk å avholde ett uoffisielt verdensmesterskap 3. - 4. februar før krigen kom. Det første offisielle VM ble avholdt i 1947, og det ble senere arrangert elleve verdensmesterskap her - det siste i 1983. EM har gått på Bislett ti ganger, siste gang i 1986. Første norske verdensmester på Bislett var Per Ivar Moe i 1965, den neste Amund Sjøbrend i 1981, og den siste Rolf Falk-Larssen i 1983. Hjalmar Andersen, Knut Johannesen, Fred Anton Maier og Kai Stenshjemmet er blitt europamestere på Bislett.
Det største enkeltarrangementet var skøyteløpene under OL i 1952, der Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer.
Bislett har ved flere anledninger kunnet fremby rekordis, og det er gjennom tidene satt ti verdensrekorder på enkeltdistanser og fem sammenlagt. 26. januar 1963 satte Knut Johannesen verdensrekord på 5000 m med 7.37,8, og slettet dermed Boris Sjilkovs åtte år gamle rekord fra Medeo-banen i Alma Ata. Under VM i 1965 satte Jonny Nilsson verdensrekord med 7.33,2. I 1966 satte Fred Anton Maier verdensrekord på 10 000 m med 15.32,2, og under EM i 1968 underskred han sin egen gjeldende rekord med nesten ti sekunder, og gikk inn til 15.20,3. To ganger senere er det blitt satt verdensrekord på 10 000 m på Bislett, og begge gangene ble rekorden tatt tilbake fra Medeo: under EM i 1976 gikk Sten Stensen på 14.50,31, og under EM i 1982 kom Thomas Gustavsson inn på 14.23,59 - Bisletts siste verdensrekord.
Siste skøyteis ble lagt på Bislett sesongen 1987/88.
[rediger] Bislett som fotballarena
Bislett har fra tidlig av vært åsted for fotball på toppnivå. Allerede i 1913, mens Bislett fortsatt var en rimelig spartansk idrettsplass, ble det spilt landskamp i fotball, mellom Norge og Sverige. Kampen trakk 10 000 tilskuere og endte 1-1, med Per Schou som Norges målscorer.
Eliteserielaget Vålerenga hadde Bislett som hjemmebane i 55 sesonger. Her satte klubben sin tilskuerrekord i 1962, en rekord som besto helt til 2004. Klubbens fire første seriemesterskap ble alle vunnet mens laget spilte på Bislett, og stadion fikk etterhvert kallenavnet «Lekegrinda». På 90-tallet var Bislett i så dårlig forfatning at Vålerenga ikke lenger kunne spille der. Etter et opphold på Ullevaal stadion returnerte klubben for en kort stund til sin tidligere hjemmebane, før de etter all sannsynlighet forlot den for godt. Fra 1999 har Vålerenga spilt sine hjemmekamper på Ullevaal, og ønsker å bygge seg en ren fotballstadion ett eller annet sted på østkanten, fortrinnsvis i Bjørvika.
Etter at Nye Bislett stadion sto ferdig i 2005 har det vært varierende grad av interesse for å spille toppfotball der. Som friidrettsarena er det nye anlegget intimt og flott, men som fotballstadion er det enda mindre egnet enn før. Med to nye løpebaner er det nå tolv meter fra fotballbanen til tribunene på langsidene og hele 37 meter fra mål til tribunene bak. Dessuten er kun halvparten av setene på langsidene. Dette, samt mangelen på tak over hovedtribunen, bidro til at hovedstadens andre eliteserielag, Lyn, i 2005 valgte bort Bislett til fordel for fortsatt spill på Ullevaal.
Selv om Bislett ikke lenger er hjemmearena for noen av Oslos beste fotballkllubber har både Lyn og Vålerenga vist interesse for å spille der på vinterstid, da i den skandinaviske turneringen Royal League. I tillegg vil førstedivisjonsklubben Manglerud Star Oslo fra 2006-sesongen av spille sine hjemmekamper på Bislett.
[rediger] Største enkeltarrangementer
- EM i friidrett 1946
- Vinter-OL 1952
- 13 VM og 10 EM på skøyter fra 1925 til 1986
- Årlige internasjonale friidrettsstevner siden 1950-årene
- Toppseriekamper i fotball, finalearena for Norway Cup
[rediger] Referanser
- Dag Solstad, Kjartan Fløgstad og Jan Erik Vold (red.): Folkets stadion. Bislett. Oslo, 2005
