Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Bhutans politiske system - Wikipedia

Bhutans politiske system

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bhutans politiske system har de siste førti årene vært i langsom utvikling, og forslaget til landets første grunnlov som ble lagt frem i mars 2005 er et vesentlig steg i retning av et konstitusjonelt monarki etter vestlig modell. Inntil videre er landet i en situasjon hvor kongen personlig deltar aktivt i sammensetningen av regjeringen, nasjonalforsamlingen og høyesterett. Politiske partier er ikke tillatt i landet.

Innhold

[rediger] Nasjonalforsamlingen

Nasjonalforsamlingen, Tshogdu, ble etablert i 1953. Tshogdu består av 150 medlemmer. 100 av disse er ordinære medlemmer - chimi, utpekt fra 100 valgdistrikt, gjennom en lokal konsensusprosess hvor valgkamp og egennominasjon ikke er vanlig.

I tillegg består Tshogdu av 10 medlemmer fra Dratshang, det øverste rådet for landets 6 000 buddhistiske munker; 6 medlemmer av Lodoi Tsokde, kongens rådgivende organ; og 34 andre medlemmer, som utpekes av kongen blant ansatte i sentral og regional forvaltning.

Tshogdu møtes 2 ganger i året. Kongen kunne tidligere nedlegge veto mot nasjonalforsamlingens beslutninger, men etter en lovreform i 1998 har Tshogdu fått en vetorett mot kongen, og samtidig en formell mulig til å avsette kongen. Et mistillitsvedtak - som krever 2/3 flertall - fører imidlertid ikke til at kongehuset som sådann opphører, men at makten overføres til kronprinsen.

(ulike oppslagsverk oppgir ulike tall for antall medlemmer av Tshogdu, og dets sammensetning. Vi har valgt å feste lit til en nyhetssaken fra den bhutanske avisen Kuensel fra juni 2004, mens WHO, CIA og Bhutan News Online oppgir andre tall.)

[rediger] Politiske partier

Politiske parti er i dag forbudt. I det framlagte grunnlovsutkastet (mars 2005) foreslås et kontrollert to-parti-system.

Det finnes tre eksilpartier som alle representerer ulike etniske minoriteter, i hovedsak nepalere fra sør-Bhutan:

Et kommunistisk parti har sendt ut sporadiske erklæringer og deltatt på felleskonferanser av maoistpartier i regionen:

Få opplysninger om partiet er kjent. Det har vært spekulert på om det arbeider blant nepali-talende flyktninger fra Bhutan i Nepal, og blir trent av det tidligere illegale Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk).

[rediger] Kongens konsultative råd

Rådet, Lodoi Tsokde, ble etablert i 1965, altså tidligere enn regjeringen. Rådet består av i alt 9 medlemmer. Medlemmene oppnevnes av kongen, og har blant annet representanter fra samfunnet av buddhistiske munker.

[rediger] Regjeringen

Bhutan har hatt «regjering» med departement og ministre siden 1968.

Kongen inviterte i 1998 nasjonalforsamlingen til å utpeke en regjering, Lhengye Zhungtsho, med 6 ministre, og trådte samtidig tilbake fra sin rolle som leder av regjeringens løpende virksomhet. Regjeringen velges for en femårsperiode. Siden 2003 har regjeringen hatt 10 medlemmer. Den sittende regjeringen består av:

  • Innenriksminister Lyonpo Jigme Yozer Thinley
  • Handels- og industriminister Lyonpo Yeshey Zimba
  • Landbrukminister Lyonpo Sangay Ngedup
  • Samferdselsminister Lyonpo Leki Dorji
  • Utenriksminister Lyonpo Khandu Wangchuk
  • Helseminister Lyonpo Dr. Jigmi Singay
  • Finansminister Lyonpo Wangdi Norbu
  • Regionalsminister Lyonpo (Dr.) Kinzang Dorji
  • Arbeidsminister Lyonpo Ugyen Tshering
  • Utdanningsminister Lyonpo Thinley Gyamtsho

Navneleddet lyonpo betyr minister.

[rediger] Statsministeren

Vervet som statsminister rullerer mellom medlemmene av regjeringen, for ett år av gangen. Fra september 2005 er landbruksminister Lyonpo Sangay Ngedup statsminister.

Rollen som utøvende regjeringsleder ble ivaretatt av kongen i perioden 1964-1998, etter at den første statsministeren Jigme Palden Dorji (19191964), utnevnt i 1952, ble drept i et attentat 5. april 1964.

Se også Liste over Bhutans statsministere

[rediger] Bhutans «erkebiskop»

Buddhisme er statsreligion i Bhutan, og det er omlag 6 000 buddhistmunker i landet. Landets øverste religiøse leder tituleres Je Khempo, og velges for en avgrenset periode. Tilku Jigma Choeda er for tiden den 70. Je Khempo, siden den første ble utnevnt i 1637.

Je Khempo er sideordnet kongen i rang.


Forbehold om navneformer: Bhutans språk Dzongkha har et eget alfabet. Transkripsjonen som brukes på disse sidene følger den som brukes i engelske tekster utgitt av bhutanske offentlige organ og andre bhutanske nettsider. Tvilstilfeller forekommer.

Andre språk
THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu