Bananer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bananer | |
---|---|
Vitenskapelig(e) navn: |
Musa |
Norsk(e) navn: | bananer |
Hører til: | bananfamilien, Zingiberales, enfrøbladede planter |
Antall arter: | ca. 300 |
Habitat: | tropiske regnskoger |
Utbredelse: | Sydøst-Asia |
Delgrupper: |
|
Bananer er trelignende planter, men egentlig urter. Stammen blir 4-8 meter høy, med store blader som blir 2-3 meter lange. Ordet banan brukes om plantens frukt (egentlig et uekte bær), som gror i hengende klaser. En banan veier omtrent 125-200 gram, men dette kan variere. Av dette er cirka 80 % spiselig, og de resterende 20 % er skallet.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Banan kommer opprinnelig fra det tropiske Sydøst-Asia, og er en av de eldste kulturplanter. Portugisiske sjøfarerer brakte bananen til Kanariøyene, og spanjolene brakte den videre til Mellom-Amerika. Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Det finns to grunnsorter av bananer, vanlig fruktbanan og kokebanan.
[rediger] Næringsverdi og smak
Bananer inneholder fiber, A-, B- og E-vitaminer samt mineralene fosfor, kalium, jern og sink.
Smaken og konsistensen på mange typer bananer avhenger av hvilken temperatur de modnes ved. Bananer blir ødelagt og grå ved lave temperaturer, og kjøles bare ned til 13,5 °C under transport. Det er derfor viktig at man i husholdningen ikke oppbevarer banan i kjøleskap, men oppbevarer den i romtemperatur.
[rediger] Statistikk
I 2002 ble over 68 millioner tonn bananer høstet. Av dette ble 12 millioner tonn omsatt globalt, hvorav Ecuador, Costa Rica, Colombia og Filippinene eksporterte over 1 million tonn hver. Bama er den importøren som importerer mest bananer til Norge.
[rediger] Typer
Rød banan er en relativt ny sort fruktbanan. Den er noe mindre enn vanlig banan. Denne modnes også naturlig under distribusjon. Skallet er noe tynnere enn vanlig banan, rød-grønt før den blir helt moden, og går over til brun-rødt etter hvert som den modnes.
Kokebanan kalles også for melbanan. Den kommer fra Sør-Amerika, Afrika og India og er nærmest som basisføde å regne i disse områdene. Det eneste som kan minne om en vanlig banan er navnet og fasongen.
Minibanan kalles også eplebanan og er mye mindre enn vanlige bananer, vanligvis ca 7-10 cm lang, men like tykk som en vanlig banan.
[rediger] Næringsprofil
Pr. 100 g banan (uten skall):
- Energi: 89 kcal
- Protein: 1,09 g
- Karbohydrat: 22,84 g
- Hvorav sukkerarter: 12,23
- Fett: 0,33 g
- Kostfiber: 2,6 g
- Stivelse: 5,38 g
[rediger] Eksterne lenker
Kategorier: Bananfamilien | Bær | Frukt