Alta bataljon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alta bataljon var en uavhengig bataljon innen den norske 6. divisjon, stasjonert i Alta og ledet av oberstløytnant Arne Dagfin Dahl.
Alta bataljon ble mobilisert i oktober 1939 som nøytralitetsvakt grunnet utbruddet av annen verdenskrig og ble plassert i grenseområdene i østfinnmark under vinterkrigen. Bataljonen skulle sikre norsk territorium mot Sovjetisk aggresjon. Alta bataljon ble demobilisert den 15. januar 1940.
Etter den tyske invasjonen den 9. april 1940 ble bataljonen mobilisert og var 6. divisjons spydspiss i fremrykkingen mot den tyske 3. bergdivisjon i området rundt Narvik.
Bataljonen hadde to måneder i felt og utførte offensive operasjoner mot general Eduard Dietls forskansede styrker. De lett bevæpnede norske soldatene angrep under ekstreme forhold i fjellområdene i Nordland mot langt bedre utdannede tyske styrker. Bataljonen fikk bare unntaksvis fly eller artilleristøtte, mens Luftwaffe etterhvert ble stadig mer aktiv.
På tross av dette hadde de allierte styrkene i begynnelsen av juni 1940 presset de tyske styrkene ut av Narvik og stengt de inne i en liten lomme ved grensen mot Sverige. I de siste ukene av kampene ble bataljonen stadig mer herdet, og fikk tilgang til erobret tysk utstyr. I det de allierte styrke i Nordnorge forberedte det endelige fremstøtet mot de tyske styrkene gikk Tyskland til angrep mot Frankrike, dette tvang de allierte til å trekke seg tilbake fra Norge.
Den tyske generalen Eduard Dietl uttalte etterpå at han maksimalt kunne ha holdt ut to døgn til før han hadde måttet gitt opp og søkt internering i Sverige.
[rediger] Kilder
- Dahl, A.D. Med Alta bataljon mot tyskerne, 1946
- Sandvik T. Operasjonene til lands i Nord-Norge 1940, 1965.
