Aking
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aking er en relativt lite utbredt idrett i Norge. I Norge er idretten organisert under Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, i særforbundet Norges Ake-, Bob- og Skeletonforbund.
Aking foregår ved at man ligger på en spesialkjelke, kalt rodel, og aker nedover en islagt bane.
Aking som idrett deles igjen inn i naturbaneaking og kunstbaneaking.
Her i Norge har naturbaneaking tidligere vært mest utbredt. Banen består av en islagt vei, med vant rundt. Svingene er lite doserte, og man er avhengig av skarpe meier. Før krappe svinger vil man som regel bremse farten ved hjelp av kraftige pigger under skoene. Tidligere var det en rekke baner som ble islagt og preparert hver vinter, men nå er det kun Midstulia i Oslo som blir preparert.
Kunstbaneaking er den formen mange har sett på tv. Norges eneste bane finnes i Hunderfossen, og ble bygget i forbindelse med OL på Lillehammer. Her er alle svinger kraftig doserte og man vil derfor aldri bremse før svingene. Meiene er sløve, for å skape minst mulig motstand. Farten kan bli svært høy.
Skeleton er en variant av aking, hvor utøveren har hodet foran.
[rediger] Historie
Den første organiserte sammenkomsten for sporten fant sted i 1883 i Sveits. Det første verdensmesterskapet i sporten ble holdt i 1955 i Oslo. Første gang sporten var med i OL var i 1964 i Innsbruck.
