Ørehund
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ørehund | |
---|---|
Ørehund (Otocyon megalotis) |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Otocyon megalotis |
Norsk(e) navn: | ørehund, flaggermusrev |
Hører til: | hundefamilien, hundelignende rovdyr, rovdyr |
Habitat: | savanne |
Utbredelse: | Afrika |
Ørehund (Otocyon megalotis) kalles også flaggermusrev og er et rovdyr i hundefamilien. Den er eneste nålevende art i slekten Otocyon.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Ørehunden har fåt navnet sitt etter de enorme flaggermuslignende ørene, som gjerne blir 114-135 mm lange. Pelsen er gulbrun til brun i fargen på kroppen, til nærmest sort nedover bene og den ytre delen av halen. Halsen og undersiden er blekbrune. Ansiktet har et brillelignende maske som minner om vaskebjørnens. Ørehunden skiller seg fra andre rever også gjennom å ha en annerledes detalutrustning. Den har normalt 46-50 tenner i kjeften, som blant annet inkluderer tre øvre og fire nedre molarer på hver side.
Ørehunden veier normalt 3-5,3 kg og måler ca. 46-66 cm fra snuten til haleroten.
[rediger] Utbredelse og habitat
Kun to populasjoner er kjent av ørehund. Den ene holder til fra Etiopia og sør i Sudan, ned til Tanzania. Den andre holder til fra sør i Angola og Zimbabwe (tidligere Rhodesia) til Sør-Afrika.
Ørehunden trives på savanne og gressland, der gresset er kort. De tar tilhold i huler, som de enten graver ut selv eller overtar etter andre dyr. Hulene har gjerne flere ut-/inngnager. Innenfor territoriet har familien gjerne flere slike huler.
[rediger] Atferd og matvaner
Ørehunden er for det meste nattaktiv, men ikke alltid. Den lever i små familiegrupper, som oftest foreldre og deres avkom. I Serengeti er den 85% nattaktiv, mens den i Sør-Afrika gjerne er døgnaktiv om vinteren og nattaktiv om sommeren. En studie gjort i Serengeti nasjonalpark viste at territoriet varierte fra 0,25 til 1,5 km² i størrelse. Dyra markerte territoriet sitt ved å urinere langs grensene. Dyra i gruppen sover, jakter og hviler sammen. De vil også forsvare hverandre og sosialisere seg intert gjennom å stelle hverandre.
Kosten består av insekter og andre leddyr, av og til også små gnagere, øgler, fugleunger, egg og forskjellig plantemateriale. De lange ørene er et viktig redskap når den leter etter bytte. Termitter (Hodotermes) og skarabider kan utgjøre opp mot 80% av dietten. De får også mye av sitt veskebehov dekket gjennom kroppsvesken til disse individene.