Vålerenga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Se også Vålerengens Idrettsforening

Vålerenga er et område i Oslo. Det utgjør en del av Bydel Gamle Oslo. Vålerenga ligger mellom Gamlebyen, Jordal, Ensjø, Etterstad og Lodalen. Vålerenga er avgrensa av Enebakkveien, Hovedbanen, Gjøvikbanen, Strømsveien, Østerdalsgata, Numedalsgata, Opplandsgata og Strømsveien. Skjæringa til Gjøvikbanen ble overbygget tidlig på 2000-tallet og er ikke synlig, men den lå umiddelbart øst for Etterstad Kolonihage. Vålerenga er spesielt kjent for sin eldre trehusbebyggelse og sitt fotball- og ishockeylag.

[rediger] Historie

Bydelen Vålerenga oppsto rundt Vålerenga Hovedgård i siste halvdel av 1800-tallet. Hovedbygningen på hovedgården sees i dag ved siden av Vålerenga kirke. Huset var en periode prestegård og den eldste delen er fra 1700-tallet.

I 1855 lå området fortsatt utafor bygrensa da de første tomtene blei skilt ut. Husbygginga var derfor ikke begrensa av murtvangen som hadde blitt innført i Christiania i 1624 i forbindelse med at Christian IV flyttet bykjerne innunder murene på Akershus festning. Det blei bygd små trehus i den stilen folk kjente fra bygdene de kom fra. Tomtene blei festa bort, og tomte-eieren kunne bestemme reguleringsplanen. Husene fra denne perioden ligger tett side om side, med fasadene ut mot fortauet. De er i en til to etasjer, lafta og med stående panel. Enkelte av husene var antakelig eldre hus fra innflytternes hjemsteder.

De fleste som bosatte seg på Vålerenga i denne perioden var håndtverkere, vognmenn, dreiv med småindustri eller levde av dyrehold. Det er typisk at de er innflyttere som selv står som byggherrer for sine hus.

Fram mot byutvidinga i 1878 endra bygningsmønsteret seg noe, det kom flere leiegårder i tre og øverst på Vålerenga kom det også større privatboliger med hager. Etter byutvidinga gjaldt murtvangen, og det var de klassiske leiegårda i pussa tegl som blei bygd. Det var nå flere industriarbeidere som slo seg ned i bydelen. Vålerenga beholdt imidlertid sitt førindustrielle preg lenge. En opptelling av yrkerssammensetningen hos menn i den øvre delen av Vålerenggata viser at selv om andelen håndtverkere synker, er de fortsatt den største gruppa i 1930, med sysselsatte i industrien tett etter. Bemerkelsesverdig er det også at antall ansatte i transport er stabilt høyt. Dette kan kanskje skyldes nærhet til jernbanen og Oslo Sporveiers trikkestall på Kampen (nåværende Kampen Hageby). En annen mulighet er at byens vognmenn kan ha hatt en tendens til å bosette seg på Vålerenga.

[rediger] Kommunikasjon

Vålerenga var lenge et trafikk-knutepunkt. Ved Galgeberg ender St. Halvardsgate, som i middelalderen var kjent som Gatene, og i dag er begynnelsen på Pilgrimsleden til Trondheim. Enebakkveien og Strømsveien som begge tar av fra Galgeberg var de gamle hovedferdselsårene mot nettopp Enebakk og Strømmen/Romerike. På 1970-tallet var dette blitt svært merkbart. I rush-tida sto køene stille gjennom Vålerenga, resten av døgnet var trafikken tett. Beboeraksjonene for å få trafikken ut av bydelen begynte, sammen med kampen for å bevare de gjenværende trehusa. Begge deler blei krona med hell, i dag er begge veier stengt for gjennomkjøring av annet enn buss og Vålerengatunnelen sto ferdig i 1989 og bringer Rv 190 under Vålerenga.

Vålerengatrikken kom på 1920-tallet og hadde nummer 16, og ble lagt ned i 1968. Den hadde omstigning til Østensjøbanen på Etterstad. Trikketraseen (som kjørte opp Strømsveien og ned Vålerengata) kjøres i dag delvis av buss nummer 37 Helsfyr-Nydalen. Nærmeste T-banestasjon er Ensjø.

[rediger] Referanser

• Vålerenga. Treby i støpeskjeen. Bevaring og fornyelse. Oslo 1982. ISBN 82-990811-1-4
• Engh, Pål Henry og Gunnarsjaa, Arne. Oslo. En arkitekturguide. Oslo 1984. ISBN 82-00-05961-8
• Oslo byleksikon. Oslo 2000. ISBN 82-573-0815-3