Kasus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kasus (av lat. casus) kan oversettes med tilfelle.

I grammatikken er det en morfosyntaktisk kategori som er markert på nomen, og forteller hvilken funksjon de har i setningen. I språk med få (men flere enn to) kasus subkategoriserer pre- eller postposisjonene ett bestemt kasus på nomenet de står til. Dette kalles styring. Språk med kasus har som regel en mindre fast ordstilling enn f.eks. norsk.

Norsk er i ferd med å miste kasussystemet sitt. Norrønt hadde fire kasus: nominativ, akkusativ, genitiv og dativ. Tysk har de samme. Japansk har ikke kasus i det hele tatt, men markerer nomenenes funksjon i setningen ved hjelp av postposisjoner.

Ungarsk har 20 kasus og finsk har 15. Disse har, som alle andre språk med så mange kasus, ingen pre- eller postposisjoner. Latin har seks kasus (i tillegg til de fire som norrønt hadde: vokativ og ablativ).

[rediger] Rester etter kasus i dagens norsk

Fortsatt bøyes personlige pronomen i nominativ og akkusativ, selv om vi oftest kaller det «subjektsform» og «objektsform». Eksempelvis heter det Jeg spør deg og Du spør meg. Imidlertid er dette muligens også forsvinnende; det er ikke lenger en selvfølge å bruke «ham» som akkusativform av «han».

Norsk har også genitiv med –s som ending, som i «hans» eller «landets». (Eieform kan også uttrykkes på norsk ved hjelp av preposisjonsuttrykk eller garpegenitiv.)

Enkelte dialekter praktiserer fortsatt bruk av dativ. Ellers finnes det mange gamle kasusuttrykk som har overlevd i frosset tilstand, som preposisjonsuttrykk med «til» (genitiv) eller «av» (dativ): Til sjøs, Gå mann av huse, Tatt av dage.

[rediger] Vanlige kasus

Vanlige kasus er nominativ (subjekt), akkusativ (direkte objekt), dativ (indirekte objekt) og genitiv (tilhørighet). Andre kasus som er brukt i andre språk er vokativ (tiltale), lokativ (sted) og instrumentalis (middel). Latinsk ablativ er slått sammen av lokativ, instrumentalis og det «opprinnelige» ablativet (fra-kasus). I ergativspråk finner man ergativ og absolutiv.

[rediger] Kasus i medisin

I forbindelse med f.eks. medisinsk litteratur kan kasus også være en pasient eller dennes sykdomshistorie. Innenfor andre fag, f.eks. sosiologien, brukes nå gjerne også det engelske ordet case når man studerer et bestemt tilfelle.