Spiegelaffæren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Spiegelaffæren var en politisk affære i Vest-Tyskland i 1962, hvor magasinet Der Spiegel ble utsatt for sanksjoner etter artikler som var kritiske til regjeringens forsvarspolitikk.

[rediger] Historie

I forbindelse med NATO-øvelsen Fallex 62 skrev redaktør i magasinet Spiegel, Conrad Ahlers, en artikkel i utgave nr. 41 i 1962 med tittelen «Bedingt abwehrbereit», som tok for seg den dårlige forfatningen Bundeswehr, det tyske forsvaret, var i. Med henvisning til en NATO-undersøkelse skrev Ahlers at Bundeswehr ikke var i stand til å forsvare landet mot et angrep fra Warszawapakt-landene, og at et angrep derfor bare kunne avverges ved hjelp av amerikanske atomvåpen. Etter det tyske forsvarsdepartementetets oppfatning baserte denne artikkelen seg på strengt hemmelige dokumenter.

Friedrich Freiherr von der Heydte skrev 22. oktober 1962 an anmeldelse for landsforræderi mot redaksjonen i Spiegel. Dagen etter ble det utstedt arrestordre på utgiveren Rudolf Augstein og flere redaktører, bl.a. Conrad Ahlers.

26. oktober ble Spiegels kontorer i Hamburg, og senere kontorene i Bonn, ransaket av poltitiet. Samme dag ble Ahlers og hans kone arrestert av spansk politi under et ferieopphold på Málaga. Dagen etter meldte Augstein seg for politiet, og ble satt i varetektsfengsel.

Disse begivenhetene førte til protester i flere medier og i deler av befolkningen, som hevdet det var et angrep på pressefriheten.

Forsvarsminister Franz Josef Strauss hevdet først å ikke ha noe med saken å gjøre. I forbindelse med etterforskningen steg imidlertid mistanken om at han var informert om alt som skjedde og selv stod bak myndighetenes reaksjon. 30. november gjorde han kjent at han etter valget ikke lenger stod til disposisjon som minister. FDPs ministre gikk av i protest, og det førte til dannelsen av en femte regjering Adenauer, uten Strauss. Adenauer måtte etter press fra FDP gi en dato for når han selv ville gå av.

Etter 103 dager ble Rudolf Augstein løslatt fra fengselet.

13. mai 1965 bestemte tysk høyesterett at det ikke forelå beviser for at Conrad Ahlers og Rudolf Augstein bevisst hadde forrådt statshemmeligheter. Dermed ble saken avsluttet fra myndighetenes side.

I januar 1966 forsøkte Spiegel-forlaget å få forfatningsdomstolen til å fastslå at regjeringen hadde krenket pressefriheten. Forfatningsdomstolen avviste denne klagen (Spiegel-dommen).