Slaget ved Helsingborg 1362

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Slaget ved Helsingborg var hanseatenes første større sjøslag og dessuten begynnelsen på den danske flåten som skulle bli til orlogsflåden over hundre år senere.

[rediger] Bakgrunnen

Valdemar Atterdags angrep på Gotland i 1361 hvor Slaget ved Visby fant sted var som ledd i en pågående krig med Sverige siden 1360 over gjenerobringen av de vestdanske landskaper, Skåne, Halland og Blekinge som ledd i gjenvinningen av Danmark siden 1340. Valdemar Atterdag hadde vist seg som en listig konge med sans for underhånds handlinger, men var også en arrogant, brutal og ærgjerrig mann som i likehet med andre regjerende i Europa var uten av stand til å setter grenser for seg selv. Og angrepet på Gotland var en grense som var svært overgått. De tyske handelsbyene på Østersjøskysten hadde bygget et handelsnettverk som ikke tåler voldsomme inngrep og Gotland var svært viktig i dette. Dessuten hadde Valdemar Atterdag vært til stor irritasjon fra før. I 1362 blir flere hanseatiske byer alliert med Sverige og Holstein og i juni 1362 seilte en stor flåte ut med mesteparten av skipene fra Lübeck mot Øresund.

[rediger] Forspillet

Lübecks borgermester Johan Wittenborg kommanderte flåten på 27 kogger og 25 snekker hvorav fem fartøyer var bekostet av Magnus Eriksson som kong av Sverige som kom til Øresund i tråd med tidlige enigheter om å angripe det viktige holdepunktet Helsingborg som var nøkkelen til Skåne med 2 730 mann og beleiringsmaskiner. Tidligere var man enigt om å angripe København, men Wittenborg som var ikke erfarne som admiral, lot seg overtales til å gå etter Helsingborg og blottstilt egne rygg for danskene.

Valdemar Atterdag hadde bygget opp et nytt system for mobilisering av skip til krigsformål etter leidangen som system var blitt borte i første halvdelen av 1300-tallet. Han rekvirere nå skip fra kjøpstedene som blir forpliktet til å stilt opp skip sammen med lensmennene og kunne i 1349 ha en flåte for et angrep på Mecklenburg. Ved 1358 var den danske flåten blitt en respektabel motstander som avskremte en mecklenburgsk hær fra å ta seg over Øresund til København. I 1361 kunne hans flåte frakte en hær på 2 500 mann i tillegg til besetningene.

Wittenborg gikk på land og begynner å beleirer den viktige festningen i Helsingborg for fire uker framover mens en svensk hær blir forberedert at Magnus Eriksson. Norge under Håkon 6. Magnusson var ikke militært innblandet selv om norsk assistanse kunne ha store konsekvenser for danskene.

[rediger] Slaget

Mens hæren står på land, gikk den danske flåten overraskende til angrep den 8. juli 1362 med et ukjent antall skip, men om mulig lik mange menn som under ekspedisjonen til Gotland og angripe de hanseatiske skipene som bare hadde deres mannskap og få væpnede om bord. Sjøslaget var mer et vellykket overfall enn et tradisjonelt sjøslag og det var mot strendene vendt mot Helsingborg fra Øresund. Wittenborg realisere at hans flåte var ved å blir utslettet og klarer å få til en våpenhvile i siste øyeblikket dersom danskene vil ha dem vekk.

Med et tap på 12 store kogger med store forråd og fangenskap av mange viktige stormenn var nederlaget stor for Lübeck. Men i seierens øyeblikk etter usedvanlige intense kamper var kongen og hans sønn skadet under et voldsomt bombardement med blidesten og stenkuler. Valdemar Atterdag greide seg mens hans sønn fikk varige men av sin sår som til slutt skulle ta livet av ham i juni 1363 under et år senere. For Valdemar Atterdag var derfor seieren dypkjøpt for nå var det bare hans datter Margrete som kunne fortsetter hans slekt videre.

[rediger] Etterspillet

Byborgernes vrede over nederlaget var først tilfredstilt da Wittenborg blir halshogd foran sitt eget rådhus i Lübeck, samtidig forliket Magnus Eriksson seg med Valdemar Atterdag som sikrer Danmark de østdanske landskapene mot å avslå Nordre Halland til Sverige. I 1364 kom hanseaterne og danskene til en enighet om løsepenger for fangene tatt under sjøslaget- 202 000 mark måtte utbetales for løslatelse. I Sverige gjort de svenske adelige opprør mot Magnus Eriksson og startet en krig som Danmark skulle blander seg inn i ved 1365-1366.

I Vordingborg blir det sluttet fred mellom Danmark og hanseatene i 1365, men bare to år senere den 11. november 1367 danner 77 byer Hansaforbundet for krig mot Valdemar Atterdag av Danmark som lot sin arroganse overstyre sunn fornuft. Dette var starten på en århundrelang konfrontasjon mellom de hanseatiske byene og de skandinaviske kongedømmer som sluttet først i begynnelsen av 1500-tallet.

[rediger] Kilder

• Medeltidens Svenska Krig av Ulf Sundberg 1999 ISBN 9189660110
• Danmarkshistoriens Årstall av Aschehoug forslag 2001 ISBN 8711115971
• Flådens fødsel av Jørgen H. Barfod 1990 ISBN 8787720086