Slaget på Blodeheia ved Avaldsnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget på Blodeheia ved Avaldsnes var et landslag mellom Håkon Adalsteinsfostres krigsflokk og Eirikssønnenes flokk av både vikinger og dansker i kjølvannet av Eirik Blodøks' død i England omkring år 954.

[rediger] Bakgrunn

Etter at Eirik Blodøks dør under et slag i Nord-England innledes en krigstid i Norge. Kong Håkon Adalsteinsfostre, som holdt et stort følge for å verge seg mot sin døde bror, besluttet å gjør krav på på Viken i Øst-Norge som til da hadde ligget under dansk overherredømme en tid. Hærtoget til østlandet utartet raskt til et angrep på Danmark, deretter startet en ren dansk-norsk krig. Kong Harald Blåtann i Danmark hadde etterfulgt sin far Gorm den gamle og mislikte sterkt den norske aggresjonen. Ettersom Eirik Blodøks etterlatt seg flere sønner med sin enke Gunnhild, som også var Harald Blåtanns søster, hadde kong Harald flere grunner til å støtte Eirikssønnene i en avsettelseskrig mot Håkon Adalsteinsfostre.

Etter at Eirikssønnene flyktet fra Norge hadde de ligget i viking i på vesteraug og på austerveg. De aktet nå gjøre sin innflytelse merkbar i Norge, og med deres kongelige morbrors støtte, satte de inn støtet mot Tryggve Olavsson, den norske vasallkongen i Viken. Etter å ha nedkjempet over Tryggve Olavsson ved Sotenäs i Båhuslen og sikret Viken dro de videre til Nord-Agder.

I nord hadde Håkon Adalsteinsfostre forsonet seg med trønderne over spørsmålet om blot. Han fikk da Sigurd Ladejarl til å hjelpe seg til få trønderhøvdingene med seg til forsvar av landet. Også nordfra kom hålogalendingene slik at en stor hær kunne bli mobilisert. I følge Snorre Sturlasson varte krigen trolige et helt år, men det er usikkert. Etter at Eiriksønnene hadde nådd Stad dro de videre til Karmøy for å møte kong Håkons hærmenn.

[rediger] Slaget

I det de to flåter møtes ved Karmøy seilt de til strandkanten og stiger til lands og møtes i et arrangert slag på et sted ved Avaldsnes. Det skyldes ikke bare at man hadde kompliserte regler for tvekamp og andre tvister, men slag til lands hadde også fordelen framfor sjøslag at det var lettere å overleve om man ble tvunget til å ta flukten.

Guttorm Eiriksson og kong Håkon Adalsteinsfostre med hver sin fylking støtte sammen i et blodig sammenstøt som varte helt til Guttorm Eirikssons merke ble slått ned i bakken av kongens menn. Guttorm Eiriksson ble selv drept. Synet av at Guttorm Eirikssons merke som forsvant i mengden av kjempende menn fikk de andre brødrene til å ta til flukten og hæren gikk i oppløsning. Håkon Adalsteinsfostres styrker fulgt etter og felt flere menn helt til Eirikssønnene klarte å komme seg i skipene og rodde ut på vannet. De fikk ikke flykte i fred. Kongsskipene fulgt etter helt til Aust-Agder, og deretter spredde den slagne flåten seg ut mot havet til Jylland.

Snorre Sturlasson lar Guttorm Sindre kvede:

Snodde ringers giver slengte nålekvasse spyd drønnende over døde kjempers hoder, bort gikk han som talte høytreiste skjolds tale der fra sverdets kjemper, de såret lå i blodet.

Barn av bueskyttens bror fikk ofte føle sverdets herres styrke, slikt jeg vel kan minnes.

Om bord han strid søkte, styrte til havs snekker, unna drev han alle Eiriks, sin brors, sønner.

[rediger] Etterspille

Slaget ved Avaldsnes var så blodig at stedet der slaget fant sted siden ble hetende «Blodeheia» lenge etter. Det er også en mulighet for at det var Guttorm Eiriksson som var den som ble hauglagt med et skip på Haug ved Karmsundet. En annen mulighet er at det var Harald Hårfagre som døde i omkring 940.

Seieren ved Avaldsnes var likevel langtfra total dersom Eirikssønnene vende tilbake angivelige et år senere. Da møttes nordmennene Eiriksønnene til et nytt slag ved Rastarkalv.